Er helt fortvilet nå.. På lørdag hadde jeg og samboeren min verdens herligste natt sammen. Alt var fortryllende og romantisk. Nesten som på film! Jeg var så lykkelig.
Forholdet vårt har vært i berg-og -dal-bane-humør den siste perioden. Ikke noe alvorlig.. sånn vanlig krangling forhold får når man har vært sammen en tid.
Om søndagen var jeg litt nedfor fordi ingen husket meg på morsdagen. Samboeren min muntret meg opp å sa at han skulle ta med seg Daniel og ordne noe til meg på mandagen. Mandagen kom og samboeren min gjorde ingenting.. Ikke hentet han Daniel i barnehagen som han hadde lovet ingenting. Jeg ble jo litt skuffet over dette også.. Jeg hadde jo gledet meg sånn! :(
I går på tirsdagen så braket det løs her tidlig på morgenen! Det var tomt for glansvask til vaskemaskinen.. "Du må si ifra når det er slutt på ting her!!" Sier samboeren min. "oi, glemte og kjøpe det jeg" svarer jeg.. Også er han så sinna over at jeg glemmer og ditten og datten. Jeg mister mål og mæle helt. Jeg har jo ikke gjort noe galt.. sto der i pysjen jeg og hadde ikke rukket og si noen ting! Jeg hadde sagt i fra om at vi hadde slutt på glansvask. Det var han som ba meg vente med å kjøpe det til vi fikk penger neste gang. Desverre for min del gikk det i glemmeboken. Men det er da ikke noe å bli sinna for det! :evil:
Senere ble han også sur for at jeg ikke hadde kjøpt støvsugeposer.. Det var litt vanskelig for meg når han hadde alle pengene. Jeg kunne jo ikke akkuratt stjele de posene heller? Så jeg spurte pent om han kunne kjøpe med poser hjem i fra jobben. Og da eksploderte det en bombe til.. Det var alt fra A til Å som kom på en gang. Jeg blir jo etterhverdt sur jeg også og brøler ut "Når ble du husmora her i huset da?? La meg ordne mitt du så tar du deg av ditt!!" Da gikk han og snakket ikke med meg resten av kvelden.
Når vi la oss på kvelden sier han.. "hvis du er sånn som du har vært i dag i morgen også, så orker ikke jeg og være hjemme.." I alle dager! Har jeg gjort noe galt?? Er da menneskelig og glemme 2 ting i løpet av 14 dager!
Jeg sa ingenting og håpet på bedre humør hos han neste morgen.
Neste morgen...
Vi står opp å skal spise frokost før Daniel skal leveres i barnehagen. Jeg ga Daniel en yoghurt.. Etter jeg hadde åpnet yoghurten sier han "den der skal vel Daniel ha med i barnehagen i dag?" I og med at jeg hadde tatt av lokket og puttet skjeen nedi sier jeg.. Er ikke det litt sent å tenke på nå æ? Har liksom åpna den allerede..
Også reiser han seg opp og går.. Jeg regner med at han gikk på do, men etter en stund måtte jeg gå å se etter. Da hadde han gått å lagt seg igjen. Hva er det? spurte jeg. " Jeg gidder ikke å være oppe sammen med deg så lenge du er på det lunet der. orker ikke samme ******* som i går"
Jeg får nok et hakeslipp. Nå fatter jeg ingenting. Jeg har smilt og vi har koset oss hele morgenen, alt jeg gjorde var å gi sønnen min en yoghurt! Er det kriminellt da???
Jeg drar ikke hjem etter barnehagen til tross for at vi har fri i dag begge to. Dro å besøkte faren min. Etter et par timer ringer jeg han får å høre om han har stått opp og om han er i bedre form.
Da gidder han ikke å prate med meg. "Jeg gidder ikke å prate med deg så lenge du bare er ute etter bråk" sier han.. Også spør han om jeg har PMS!!
Hva i all verden har skjedd med gutten?? Spurte om det var noe som plaget ham og om det var noe jeg gjør galt. Han sitter bare borte i sofakroken og ser på fotball med surt ansikt og svarer ikke på noen ting.
Er helt fortvilet her og vet ikke hva jeg skal gjøre?? Er menn helt gale eller? Eller har jeg vært urimelig? Lurer virkelig på om jeg er skikkelig bitch... Kunne tro jeg hadde vært utro eller noe jo..
Noen som har noen råd til meg???
Svar med sitat
Hilsen Alfa 
Opprinnelig lagt inn av Elapela
Bokmerker (linker)