Tulla`s vei til livet.

[dragonfly]

Vi ble gravide en gang mellom mai og juli...ingen er helt enige om når...hverken lege,gyn eller jeg..

I august fikk både gubben og jeg på følelsen av at spira i magen skulle kommer før tiden..den slo ned som klart lyn fra himmelen.
Det var ikke noe vi tenkte på for vi koste oss med svangerskapet begge to..

Formen min var upåklagelig sett bort fra mange turer på do fra dag 1 og ømme bryster...litt halsbrann var også helt ok for meg.

I romjulen på vei hjem etter julefeiring hos svigers så kjenner jeg at noe skjer i trusa..går på do for å tørke...men gjør ikke noe mer med det..Trodde kanskje at jeg hadde kjent feil og trodde det kom av at spira trykket på blæra.
Bare noen dager etter nyttår får jeg en skikkelig krampe i magen etter en liten gå tur i byen..vurdere sterkt å be om hjelp av noen slik at jeg kommer meg til byen men trekker pusten dypt og fortsetter.
Det samme skjer noen dager senere men bryr meg ikke noe om det siden det gir seg.
Tenkte vel kanskje at hvis jeg nevnte dette for legen så ville det bli blåst bort....

Litt over en uke senere får jeg smerter i magen...da er det ca 6 uker til termin og jeg skulle egentlig pakket bagen denne dagen i følge svangerskapsdagboken som man får utdelt på helsestasjonen.
Smertene kommer og går så jeg blir litt sengeliggende.
Dagen etter - fredag, så får jeg besøk av min beste venninne...vi koser oss på kvelden og slapper av - selv med knipetak.
Lørdag etter en tur på do så har jeg fått masse slim i trusa..spør både min venninne og gubben om dette kan være slimproppen..siden ingen av de nevnte har fått barn før så ender det opp med at jeg ringer legevakten. De henviser meg videre til sykehuset som jeg skal føde på.

På sykehuset sier de at det ikke kan være slimproppen - for jeg har jo ennå 6 uker igjen til termin..men får komme inn etter kl 1600 for en sjekk.
'Smertene og knipetakene blir verre men på sykehuset kan de ikke se noe på ctg..og blir sendt hjem med beskjed om at jeg skulle kjøpe bergensk fiske suppe for det var effektivt mot bekkenløsning.

Søndag så kjører vi venninnen min hjem til hennes kjære og knipetakene tilltar.

Mandag morgen etter dusjen så sildrer det nedover bena og jeg tar på truse innlegg..skal til legen for sjekk så jeg tar det med ro.
Der forteller jeg hva som har skjedd i løpet av helgen og sier at knipetakene ikke gir seg...de kommer mens jeg sitter der også.
Legen sjekker meg men kan ikke se eller kjenne noe. Legen påstår at jeg har fått nyresten...for det kommer i knipetak som veer og er vanlig hos gravide.
Jeg får kranglet meg til en kjapp time hos gyn samme dag og der viser det seg at jeg faktisk har veer etter 15 min i ctg og åpning på 2.5.
Endelig ble jeg hørt og tatt på alvor.....

Kjører opp på gubbens jobb og forteller at nå må vi kjøre..spira er på vei.

På sykehuset blir jeg undersøt og de tar en ph test som viser at jeg har hatt vannavgang men åpningen hadde roet seg.
Jeg spør om de ikke kan sjekke navlestrengen side de først holder på med ultralyd men det kunne de ikke.

Jeg blir lagt på ett rom sammen med 2 andre som også ventet på å komme i gang med fødselen.

Utover natten tilltar smertene og jeg får noe å sove på da jeg fant ut at jeg knapt nok hadde sovet 10 timer siden torsdag - sammenhengende.

Blæra sprengte og sprengte og jeg løp på do i ett...måtte ringe hver gang jeg var ferdig for de skulle lytte etterpå..Jordmor eller hva nå det var ,var ikke imopnert over dette og ba meg knipe igjen - merr!! men som jeg sa til ho : man kjenner vel hvis det skjer noe i det andre hullet eller og da kan jeg vente med å ringe på deg hvis jeg er til bry!! da ble det tyst.

Ved 0730 tiden har jeg så vondt at jeg spør om det kanskje skjer noe snart..da får jeg til svar at kjennes det slik ut? Hallo..jeg er første gangs fødende , hvordan kan jeg vite det??

Blir trillet ned en egt og der bllir det bekreftet at ting er på gang.

Etter en time ca går vannet ved hjelp av en lege..ufrivillig da.. han sa ups..jeg skulle bare kjenne jeg.
Etterhvert så begynner det å bli trangt på rommet og jeg hører i det fjerne at her blir det keissersnitt. Har ikke fått med meg noe jeg mens jeg lå der...
Ctg på både meg og tulla sitt hode blir tatt av i en fart og jeg blir trillet så og si naken ut i gangen før jeg får ett teppe på meg.

På operasjons salen kjenner jeg igjen øynene på han som ved ett uhell tok vannet og han beroliget meg..men det eneste jeg tenkte på var at nå skulle jeg endelig få sove..jeg var dønn sliten.
Husker knapt nok at de satte veneflon og at de stakk meg i armen...

Noen få timer senere våknet jeg på obs,rommet av at blodtrykksmåleren strammet rundt armen.

Fikk gubben ned og han fortalte det samme som pleieren at det hadde kommet ei lita jente på 2480 gr og 46 cm.. Ho hadde navlestrengen 3 ganger rundt halsen og det var en av grunnene til at ho kom så tidlig.. hjerterytmen var nede i 50 - 60 når jeg ble kjørt inn til op..kjapp reaksjon fra legene og lang navlestreng (80 cm) var med på å redde tulla.
Tenk om de kunne sjekket når jag ba om det dagen før..så hadde jeg sluppet den natten på sykehuset med smerter og ei merr av en jordmor ...

Tulla fikk gulsott og lå 3 netter i lyskasse og vi lå 12 dager tilsammen på sykehuset.

Nå er det 2 dager til tulla fyller 5 år...det har gått så utrolig fort..
Det er ikke noe i dag som tilsier at ho er prematur..ho var litt slapp med å løfte hodet som baby men ellers har ho ligget foran på skjemaet..
Jeg er takknemlig for hver dag vi har i sammen..ho gir meg så mye glede i livet...:27: min vakre kjære tulle..:27:

[mara]

takk for at du deler denne fantastiske historien med oss!!

[Missy]

Så spennende å lese fødsels historien din dragonfly. Takk som deler den med oss.:)

[Klara]

Takk for at du deler deres historie med oss. Det var litt dere skulle gjennom før Tulla så verden. :mc8:

[Barbie]

Sterk historie.
Godt å høre at det går bra med dere.:01:
Jeg har selv hatt tre lette fødsler. Å er veldig takknemmelig for det:27:

[dragonfly]

Mara : bare hyggelig :01:

Missy : jeg lovet jo å dele den...ble grusom lang da :03:

Kari : Ja i ettertid så ser jeg at det skjedde mye....som jeg enten ikke reagerte på eller som jeg rett og slett ikke turte å si i frykt for ikke å bli trodd. Det ble jo bevist både på sykehuset og av legen min...
Tulla lever og er frisk og rask..det er jeg glad for hver dag og jeg kjenner jeg blir skikkelig sentimental nå i disse dager gitt :01:

[dragonfly]

Takk Barbie....

Føler meg noe snytt for fødsel...tok lenger tid med meg å bonde liksom.+ amming så klart...
Husker jeg bare tittet på ho i 2 dager først før jeg turte å løfte ho og hadde det ikke vært for at ho var så lik meg så hadde jeg aldri trodd at barnet var mitt :01:

[Missy]

Det blir jo fort langt når det er endel som skjedde rundt fødselen.:) Jeg kjenner meg igjen i det å være sentimental rundt fødselsdagen. Det er sikkert godt for deg å skrive slik og mimre litt og da.
Hun var iallefall utålmodig etter å se verden tulla di.:27: Godt at det gikk bra med henne.:)

[Dirgni]

Svangerskap er psykisk tøft. Jeg har hatt blødning i hvert eneste svvangerskap. Mistet tvillinger ett år før vilde ble født.

Jeg har ikke vært kvalm en eneste gang i noen av svangerskapene., kun sure oppstøt og det kan en faktisk leve med. Hadde en del vondt i bekkenet med Vilde men med Vetle var det djævelens vont, og da hadde jeg jo også vilde på ett år i tilegg å ta meg av men det gikk da det og.( lett å si nå....:04: )

Vildemor lå i seteleie hele svangerskapet. Så vi var inne til vending.De sa at det er 50/50 % sjangs for velykket vending og blir de vendt, er det skjelden de snur seg tilbake. En uke senere skulle vi inn på kontroll, og som jeg kjente allerede samme kveld som vendingen ble gjort, hun hadde snudd seg tilbake:21: . Men da spurte vi om de ikke bare kunne sette igang fødselen. og joda det kunne de, dette var en uke før termin. Da ble det ny vending og jeg ble satt på drypp og 5 timer senere var Vildemor kommet til verden. Den fødselen ble regnet da til 3 t. Og ei kjempe grei jordmor. Rolig å fåmelt egentlig

Vetlefar var også ustabil i leie sitt. Han lå alle veier han. Men mest i sete leie. Skulle også inn til vending med han, men på morgenkvisten sier jeg til samboeren min, at nå tror jeg jammen han snudde seg. Joda det var korrekt det. Men.... Der hadde ikke han tenkt å ligge lenge. Var på kontoll hos jordmor og han lå på tvers, etter det pendlet han rundt å rundt.

Så oppdaget jeg da på natten at nå har det kommet forstervann( tenkte vel først: har jeg tisset på meg tro?) det var så lite at jeg ble usrikker, men sykehuset ville vi skulle komme. Hodet var jo ikke festet. Var inne på ul og der var det masse fostervann og det var ingen fare med navlestrengen. Legen var å rotet litt oppi for å stimmulere litt. Ble på sykehuset til morgenen men kunne få reise hjem hvis jeg ville. Det var det jo ingen vits i at jeg gjorde. for noen timer senere bar det inn igjen med rier. Og for ei jordmor jeg fikk. Ei sprudlende og glad dame. Der var det full klaff med kjemien. Hun sa faktisk at det var den kjekkeste fødselen hun hadde vært med på, og at jeg ikke måtte gi meg med prod. for hun ville ta imot flere av mine barn. Men nope jeg har gjort mitt. Vetle ble født på 1t og 45 min

Med Vilde hadde jeg lystgass noe jeg kastet opp av. Så det ville jeg ikke ha siste gang. Da fikk jeg kun akupunktur og synes det var like så bra som lystgass. Jeg ville ikke ha noe annen form for smertestillende, noe jordmor synes var beundringsverdi. Hun skrøt meg opp iskyene og sa at jeg kjente kroppen min godt og jobbet med kroppen min. Jeg bruke barne skrikene jeg hørte som oppmuntring. Tenkte at snart er det våres tur å høre barneskrik.

Fødsler for meg er helt greit men jeg kan ikke fordra å gå gravid og det psykiske presset det er før en er sikker på at dette går bra.

[dragonfly]

Det blir jo fort langt når det er endel som skjedde rundt fødselen. Jeg kjenner meg igjen i det å være sentimental rundt fødselsdagen. Det er sikkert godt for deg å skrive slik og mimre litt og da.
Hun var iallefall utålmodig etter å se verden tulla di. Godt at det gikk bra med henne.

'Jeg har faktisk vært redd for å sette ord på det før, for jeg har ikke vært klar... høres sykt ut men for meg var dette ganske tøft og har hele tiden skøvet det foran meg.
Dessuten så husker jeg ikke så mye av uken frem til fødselen..har måttet spørre gubben mye om ting og tang som har vært visket ut.. ble snytt for mye siden jeg fikk narkose..men pytt ho er her :02:

Etter våres prat i bursdagstråden..då følte jeg for å lage dette og først nå jeg har tillatt meg å kjenne etter :01: så noe av æren går til deg i dag..:03:

[link]

Oi... det var mye du måtte igjenom før du fikk se tulla....
Takk for du deler det med oss!!!

Så flott at alt gikk bra med deg og Tulla da :)

[Dirgni]

Beklager at jeg skrev inn min her. missforstod litt. Jeg leste bare fødselshistore jeg og tenkte at vi alle skulle dele våres historie, Kan bare fjerne den altså. SORRY

[dragonfly]

Wow Dirgni... det må jeg si...

Takknemlig for at dette ikke skjedde meg....:mc8:

[dragonfly]

Link : ja noe spesiellt for en førstegangs fødende uten familie i nærheten men det gikk bra heldigvis...:04:

Dirgni : går fint :01: Kankje mod bare flytter den :03: ikke lett å finne frem i denne dataverden :01:

[Missy]

'Jeg har faktisk vært redd for å sette ord på det før, for jeg har ikke vært klar... høres sykt ut men for meg var dette ganske tøft og har hele tiden skøvet det foran meg.
Dessuten så husker jeg ikke så mye av uken frem til fødselen..har måttet spørre gubben mye om ting og tang som har vært visket ut.. ble snytt for mye siden jeg fikk narkose..men pytt ho er her :02:

Etter våres prat i bursdagstråden..då følte jeg for å lage dette og først nå jeg har tillatt meg å kjenne etter :01: så noe av æren går til deg i dag..:03:

Å tusen takk.:mc8: Kjekt jeg kunne være til hjelp.

Det høres ikke sykt ut i det hele tatt dragonfly. Du hadde jo en tøff fødsel. Og det har nok tatt tid å bearbeide. Og nå når du var klar for det så var det bra du fikk skrevet ned. Du må kopiere det su skrev over på dokumenter og ta vare på det.:)