Voksen

[Klara]

Hva legger du i det å være voksen. Ser du på deg selv som voksen og evt når følte du at du liksom var "der". Hva mener du det innebærer å være voksen - er det alder eller er det oppførsel? Jeg tenker ikke nå på det å være gammel - bare voksen.:01:

[katinka]

Vanskelig spørsmål.Det første jeg tenkte var at når man er voksen klarer man seg selv,er moden til å ta egne valg/beslutninger.Man må ta ansvar for sine egne handlinger.Må tenke litt på dette.....

[dragonfly]

men voksen så tenker jeg litt på det med å ta ansvar og stå for de handlingene man gjør.

Jeg ser på meg selv som voksen noen ganger og andre ganger mindre voksen

Som katinka sier så er det ett vanskelig spm og jeg kunne sikkert skrevet linje på linje og egentlig ikke ha noen veldig god konklusjon på dette.. og alle er vi forskjellig

[Klara]

men voksen så tenker jeg litt på det med å ta ansvar og stå for de handlingene man gjør.

Jeg ser på meg selv som voksen noen ganger og andre ganger mindre voksen

Som katinka sier så er det ett vanskelig spm og jeg kunne sikkert skrevet linje på linje og egentlig ikke ha noen veldig god konklusjon på dette.. og alle er vi forskjellig

Jammen skriv sånn linje på linje likevell - jeg synes det er litt morsomt å lese. Har tenkt å skrive litt selv - men ville vente litt å se hva andre svarte først :01: .....

[dragonfly]

skrulla :25: men da må du vente litt :03:

[Klara]

skrulla :25: men da må du vente litt :03:

Ja det skal jeg - for jeg er nemlig tålmodig jeg :06: :25:

[dragonfly]

Det kan vel diskuteres Kari :25:

[katinka]

Mange tanker som surrer rundt nå jeg tenker på det å være voksen .Jeg mener at det har noe med alder og gjøre. Man kan være voksen for alderen ,men man er da ikke voksen alikevel, bare en fornuftig tenåring. Jeg føler et ansvar for mine barn at jeg må oppdra de godt, slik at de blir noen gode samfunnsborgere og voksne til og klare seg selv.Så hvordan man blir oppdratt har noe med når man blir voksen og gjøre. Hvis man er blitt oppdratt til ikke å ta ansvar, stjele, mobbe osv. Blir man nok senere voksen.Så har miljøet og livserfaringer mye og si.I noen land blir man nødt til og klare seg selv lenge før vi her i nord, mange må klare seg selv i ung alder for at de i det heletatt skal overleve.

[katinka]

Hvis man er eldst i en søskenflokk ,kanskje man da blir raskere voksen enn hvis man er minst?? Blir vandt til og ta mer ansvar.?? Igjen kommer dette ann på oppdraglsen.Så mener jeg at det kan være forskjell på gutter og jenter.Tror faktisk det har noe med genene våre og gjøre også.

[katinka]

Men så har man jo de som ikke blir voksne også. Tenker på de med enkelte psykiske funksjonshemninger.
Lurer litt på om det kan være situasjonbetinget også?

[katinka]

Kari, jeg er spent på innlegget ditt altså.

[Klara]

Jeg sitter liksom å lurer på dette med å være voksen. For voksen det er sånn som mammaer er. Altså våre mammaer.... Og slik mamma er nå har liksom mamma alltid vært. De tingene mamma har gjort ang hus og hjem i min oppvekst det er liksom voksen for meg. Og når jeg ser sånn på det så er jeg laaaaaaaangt fra voksen :08:.

Men så er det vel sånn at vi alle er et produkt av vår tid, og hva det innebærer å rent faktisk være voksen i dag innebærer noe annet enn hva det gjorde for våre foreldre. Ja, foruten dette som dere sier med ansvar.

Men, er det å være ansvarlig det samme som å være voksen. Jeg føler meg langt fra voksen og tar meg ofte i å føle meg liten og ung sammen med andre foreldre som har barn i samme alder som meg. Jeg har blitt sjokkert mange ganger fordi jeg finner ut at jeg er like gammel eller kanskje eldre enn andre som jeg liksom ser på som skikkelig voksne. Rett og slett fordi de passer bedre inn i mitt syn på dette med mamma og pappa voksen.

For da betyr det jo at det også i dag er mange som passer og fyller den voksenrollen som jeg har sett for meg - ja og som jeg aldeles ikke passer inn i.

Blir dette mye tullball eller?

For dere skriver jo om dette med å være ansvarlig og stå for sine handlinger. Men, er det voksent eller bare god oppdragelse og god folkeskikk. En 15 åring kan være ansvarlig - men langt fra voksen. Kan en 45 åring være voksen - men ikke ansvarlig?

Jeg tenker blant annet på dette med ansvar for hus og hjem. Det går jo opp. Det vaskes og det holdes i orden. Vi lager mat og vi tar oss godt av oppdragelsen til sønnen vår. Men, ofte føler jeg meg skikkelig på hælan ang dette med det praktiske. Planlegge middag, innkjøp, vasking av klær. Det skjer ofte i siste liten.

- Uuuuups har han ingen rene shortser..... vel da må jeg vel hive meg rundt. - Uuuuups du skal på trening i dag og treningsdrakten er ikke vaska..... vel vi får satse på at den tåler tørketrommel.
- Middag? Oj søren det har jeg ikke tenkt ut og jeg burde begynne nå med middagen.
- Brød - søren også vi har ikke brød til i morgen........ ti minutter før butikken stenger.........
- Skifte på senger - joda både ofte og vel og ingen kan nok anklage meg for å være en svinmerr.... men noe skikkelig system på det har jeg likvell ikke.

:08:

Skjønner dere hva jeg mener?

Jeg har selv hatt en mamma (og tildels pappa) som jeg har opplevd at stort sett har vært på forskudd med alt som regnes som praktisk. Jeg kan ikke huske mamma i sittende stilling fra jeg var jentunge. Det var først i tenårene at jeg har minner om mamma sittende i sofaen - og da selvfølgelig fordi hun holdt på å strikke en genser eller noe slikt.

Det var vårrengjøring og julerengjøring og ikke snakk om slurving på den kanten. Hun strøk og driver fortsatt å stryker alt av tøy, både det som trenger det og det som strengt tatt ikke vises om det er strøket eller ikke.

Mammaer har vaskedager og gjør rent til helga. Her gjør jeg rent når det trengs og ikke minst når jeg har ork. Sjeldent blir hele huset tatt på samme dagen.

Sånn voksenting sitter jeg liksom å venter på at skal slå inn :06: men begynner å innse at jeg nærmer meg 35 med stormskritt uten at jeg er det spøtt nærmere et slikt resultat nå sammenlignet med da jeg var 25.

Men, jeg er jo på en måte mer voksen enn mammaen min i det at jeg er mer opplyst, jeg er mer engasjert, jeg spiller en mer aktiv rolle i oppveksten til barnet mitt. Ikke bare oppdragelse - men også i forhold til dette med utvikling.

Huff dette blir masse surr og jeg har sånn ca 1000 tanker liggende igjen oppe i hodet mitt - som jeg kanskje får ned og ut i et innlegg senere.

[Lise]

Det du nevner over her, trur jeg ikke er å være voksen, men rett og slett et resultat av tiden. Vi er ikke så opptatt av rene skap og at vaskemaskinen skal være nyvasket til jul, vi må heller ikke sy vårt eget tøy for å bevise for verden av vi er skikkelige husmødre.

Voksen er å ta ansvar for livet sitt på godt og vondt, slik ser jeg det =)

Jeg er voksen, men samtidig er jeg "ung" - jeg leser tegneserier og knasker gotteri, jeg lager pølse med brød til middag og hopper over fredagsvasken, men voksen er jeg for det. Selv om jeg ikke ser meg selv som en voksen, for som deg Kari er min oppfatning av en "voksen" det du sier over her =)

[merete g]

Lurer på om enn kan bli ordentlig voksen,:03: tror det bor et barn i oss hele tiden i ny og ne :-?

[Dirgni]

Det sies jo at en ikke er voksen før en tørr å være barnslig:01:

Tror vel kansje det å være voksen har noe med ansvaret vi har som foreldre, ovenfor jobben, for medmennesker å gjøre.

Å være voksen kan vi være på mange forskjellige måter. Det er så stor forskjell på person til person. Noen ganger føler jeg med som ei skikkelig kjerrring og tørrpinne. Andre ganger useriøs og barnslig. Men jeg er vel like voksen uansett humør tenker jeg. Selv om de som møter meg når jeg er skikkelig i det useriøse hjørnet oppfatter meg som lite voksen, og det motsatte når jeg er i det seriøse hjørnet.