Fødeavdelinger

[Linda V]

Eg fødte på sjukehuset i Førde, og er godt fornøgd. Fødselen gjekk fint, og barseltida også. Eg hadde litt problem med amminga (ho fekk ikkje til å suge), så dei stillte opp kvar gong jenta skulle ammast og hjalp til. Ein ting som irriterte meg litt var at ei venninne av meg prøvde å komme inn til meg utenom besøkstid, men blei nekta. Det er heilt greit at sjukesøstrene passer på at ikkje besøkende kjem i tide og utide, og dette var vel kanskje i kvilestunda- men dei kunne no iallfall ha spurt meg om eg orka besøk! Ja, ja :)
Eg trivdes bra, men det var godt å komme heim og begynne på sitt nye liv også :wink:

På hvilken fødeavdeling/fødestue fødte dere?

[Ayla`s mamma]

St. Olavs hospital i Trondheim - Jeg fødte der, fordi jeg hadde en leilighet i trondheim i den tida..
Angrer så sterkt på det nå, at jeg valgte å være der. :roll:

Som dere kanskje vet nå, så hadde jeg jo et rus-problem før jeg ble gravid. (sluttet vel rundt omkring det øyeblikket jeg ble gravid, uten at jeg visste det da)

Og dette holdt jeg aldri skjult , hvrken for legene eller jordmora under hele svangerskapet. Det ble t.o.m. skrevet på de papirene som jeg gikk rundt med hele tiden.

På føden var de helt utrolige, de var kjempekoselige, og gjorde alt de kunne for at jeg skulle ha det bra, og at alt skulle gå bra.

Det var på barsel jeg møtte den harde virkeligheten..
Det begynte vel da de plutselig oppdaget hva som sto på papirene mine. Plutselig begynte de å oppføre seg rart, det var meget tydelig at de mente de hadde med en ekte junkie å gjøre.
De ville prate masse om mitt "forhold" til dop, og enda jeg prøvde å forklare at det ikke lenger eksisterte noe slikt forhold, og at jeg hadde lagt det bak meg, og iaallefall ikke rørt noe som helst siden jeg sluttet,
og at jordmor visste om alt, og kunne så og si bekrefte at dette faktisk var sant, så trodde de meg ikke.

Fødselen min var hard, min mor var med meg. Etter fødselen dro vel hun etter et par timer, og jeg skulle da sove å slappe av. Ayla begynte å gråte etter ei stund, og jeg klarte ikke å roe henne. Hun klarte ikke å få tak i puppen, og etter 16 timer med fødsel var jeg passe utmattet, og ble veldig fortvilet. Endte med at jeg måtte "ringe" på hjelp.
Dette tok de som et bevis på at jeg ikke taklet mamma-rollen fordi jeg var narkoman...

Da jeg hadde vært på barsel i en dag, fortsatt knapt med søvn, og når Ayla først klarte å få tak i puppen, ville hun kun bli værende der, ellers gråt hun. Visste ikke hva som skjedde, eller hvorfor, og trodde jeg gjorde noe galt, siden eneste gangene hun slappet av, var når hun lå der og "spiste" (var ikke mye spising i begynnelsen)

Ble kalt inn til barnelegen, som man jo skal. Barnelegen sjekket og sjekket og sjekket ayla, mens han klødde seg i hodet og mumlet for seg selv:" det er jo ingenting galt..?" "hm.. la meg se.. nei, ingenting her heller.." mens jeg sto der og skjønte ingenting om hvorfor han ville finne noe galt på henne? Hun kom ut med navlestrengen rundt halsen, og pustet ikke de første 2 min. men det hadde de allerede sagt at var helt i orden, hun kom seg fort.

Andre dagen ble jeg på nytt kalt inn til barnelegen, denne gangen skulle han og ei som jeg tenkte skulle virke som min "fortrolige" der inne, prate med meg om mitt misbruk av narkotika....
Hadde null lyst til å prate om dette, da alt jeg ville gjøre var å slappe av (helt umulig der..) og prøve å svelge at jeg var blitt mamma.
Men jeg jattet med som best mulig, prøvde å være tålmodig der jeg sto, prøvde å forklare rolig gang på gang, være ærlig med hva jeg hadde vært borti, og når jeg sluttet, og mine tanker om det nå..
Men selv om jeg var utkjørt, så jeg jo at det ikke nådde fram. De spurte om så mye teit at jeg hadde bare lyst til å gråte. Ville jo virke "normal" på dem også, de sto der tross alt med datteren min i hendene.

De begynte å formane en masse, og til slutt sa barnelegen at jeg måtte avgi tisseprøve før jeg kunne dra hjem. Ble skikkelig fortvila, skjønte jo at dette kanskje var rutine eller noe, men det burde da vistes på meg eller ayla om jeg forsat var den junkien de trodde jeg var??

Jeg sa at det var greit såklart, hadde jo ingenting å skjule.

Timene gikk, og jeg fikk besøk. Denne barnelege-timen hadde vært kl 10. Da kl var 18 var min mor og søster der. Hele dagen hadde jeg sjekket bleia (på utsiden, og tittet så vidt innom kanten) men det ble aldri antydning til bløtt. Da kl var 18 fant jeg ut at jeg måtte nesten skifte bleie uansett om det var noe der eller ikke. Må bare tilføye at de siste timene der hadde ayla vært kjempeurolig. Ikke engang puppen hjalp.
Så da skiftet vi bleie i fellesskap.

Da jeg tok av bleien kollapset nesten hjertet mitt.
Alt jeg så, var plast som glinset, gult og rødt om en annen.
Jeg hylte, begynte å gråte, det ble for mye.
Jeg rev til meg en av de jordmødrene som snakket med en annen dame på rommet, prøvde å være rolig, men alt i meg hylte. "hva er det med barnet mitt???" "hva er det der???" Jordmora tok det utrolig med ro. Puffet meg bort mens hun beklaget til hun hun snakket med. Jeg brøt helt sammen. "gi meg et svar.."
Hun snudde seg igjen, med en mine som sier - nå roer du deg ned her lille frøken..
"Dette vet du utrolig godt hva dreier seg om" Jeg kunne ikke annet enn å se hysterisk på henne. Hva faen pratet hun om??
Hun rev dette noe av Aylas underliv, og jeg skjønte endelig såpass at de hadde festet en slags plastikk-lomme på henne for å ta urinprøve av henne også..Uten at jeg visste det.

Jeg kunne ikke slutte å gråte. Dette plastikk-greiene hadde min ayla ligget med helt siden kl 10, altså 8 timer!!!
Ikke nok med at de gjorde det uten at jeg visste det, de hadde også glemt å ta den av til riktig tid!!
Jeg var helt kvalm, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Mamma prøvde å hjelpe til, få noe foruftig ut av jordmora, men hun fortsatte bare å prate kryptisk med meg, helt til mamma avbrøt det hele og bjeffet til henne at nå er det nok, du torturerer jo henne, hun blir jo bare mer forvirret av alt det du sier.
Jordmora ville dra meg med til et annet rom, for å "prate"
Mamma ville bli med, jordmora fnøys nesten. Kunne høre hvordan hun nesten tenke- junkies-vennen..
Da mamma fikk summet seg, sa hun bare at hun tross alt var min mor, og om jordmora trodde det vr noe hemmelig, så fantes det ikke noe slikt.

Pipa fikk en litt annen lyd, og vi gikk på dette rommet.
Blier en litt lang forklaring dette, men det var bare så mye, og mye kan ikke forklares riktig engang.

Ok, de påsto iallefall at jeg var fullstendig klar over at de tok tisseprøve av ayla. Hadde jeg da ville latt henne gå med dette i over 8 timer????
Helt ubegripelig. Nå i ettertid husker jeg faktisk at når vi var inne hos barnelegen, holdt han på lenge med å sette bleien på ayla, mens hun andre såkalte "fortrolige" gjorde alt hun kunne for å holde meg opptatt med ryggen til. Tenkte jo ikke over det jeg, ..

Etter dette var alt jeg ville var å dra hjem. Hadde allerede funnet ut at jeg ikke ville bo i leiligheten jeg hadde i trondheim, jeg ville hjem til min mor.

Da nektet de meg, altså de kunne jo ikke nekte meg, men prøvde seg på alt mulig: "jamen, er du sikker på at du kan å skifte bleie nå da?"
altså.. hvem kan vel det etter å ha skiftet to bleier?

Fikk mitt eget rom da forresten. Etter diskusjonen på dette rommet med min mor til stede. Jeg satt vel mest og hikstet og tenkte på ayla. Mamma begynte å bli sint når hun forsto hva som hadde foregått. Hun skjønte mer enn det jeg fortalte henne akkurat da, og også av hvordan jordmora fortalte og måten hun sa ting på..

Men dagen etter dro jeg hjem. Ingen som sa hade bra eller noe slikt. Jeg var likeglad.

Men før jeg fikk dra måtte jeg også gi den tisseprøven. Grudde meg, men ikke av den grunn de trodde. Jeg hadde så utrolig vondt av å tisse (viste seg senere at en rift var ikke oppdaget da de sydde, og var derfor ikke sydd igjen)

Så, min første opplevelse som mor var helt pyton.
Må bare rette en "takk" jeg, mot barsel.. Dere som skal være det sykehuset som er det fremste på å behandle mødre og barn med rusproblemer av alskens slag, synes jeg ser det ja.
Hadde lenge etterpå problemer med å forholde meg til helsesøster og andre pga dette. Nå har vi kommet igjennom isen, og jeg har fortalt henne alt, og jeg kan nå forholde meg litt til henne.
Kommer nok alltid til å huske alt som skjedde på sykehuset..

[Ina]

Stakkars deg, Aylas mamma. Dette var ingen hyggelig lesing.

Jeg skjønner godt du ikke vil dit igjen. Må si jeg synes oppførselen der var utrolig nedlatende ovenfor deg. En ville jo tro at i en slik situasjon, så burde de ha vist en større forståelse og ha en større respekt for deg.

Jeg kan og skjønne at de ville være sikker på at du ikke brukte stoffer, med tanke på barnets beste. Men dette burde vært i samarbeid med deg, og ikke bak ryggen på deg. :-?

For meg virker du som en imponerende sterk person.

[katinka]

Fint at du vil dele dine erfaringer med oss. :P

Syntes det er veldig trist at noen må gå igjennom noe slikt du gjorde.
Man er jo så sårbar etter fødselen at man kan trenge all den støtte man kan få.
Jeg syntes så synd på deg at jeg nesten ikke vet hva jeg skal skrive, men jeg håper og tror at siden du er såpas åpen om dette kommer du nok til og klare og legge dette bak deg.

Mange varme tanker fra Katinka.

[Sølvi]

Det er forferdelig at de ikke kan vise mer forståelse. De burde ha stor respekt, for du har tross alt klart å slutte.

Jeg kan også skjønne at de vil være helt sikre siden det er et barn med i bilde, men uansett går det ikke ann å behandle noen slik. De gjør jo bare deg mer usikker som mor!

Det er bra du har klart å legge dette bak deg, du er utrolig flink! ;)

[Lillian]

Jeg fikk helt vondt når jeg leste det. Trodde folk visste bedre nå tildags. Godt at du har kommet deg så godt ut av alt likevel, bare stå på og ikke la slike tankeløse folk ta motet fra deg. Jeg synes du virker som en helt topp mamma.

[Ayla`s mamma]

De hadde bestemt seg, uansett hva jeg sa, antar de fortsatt mente at jeg var junkie selv etter at de satt der med tisse-prøve-bevisene på det motsatte også.

Nå har det jo gått over 9 mnd. Enda får jeg vondt av å tenke på det.

Synes de kunne gjort så mye annerledes, jeg prøvde tross alt å være ærlig. Men hadde jeg visst følgene av det, så hadde jeg aldri sagt ja til å få det skrevet på de svangerskapspapirene..

Men det var hardt da, men livet med Ayla nå i ettertid føyer det alt unna!
JEG vet jeg ikke bruker narkotika lenger jeg, :green: så det så!

[Lise]

Det er ikke ofte jeg får lyst til å gråte over noe jeg leser, men dette fikk klumpen fram i halsen min...

Jeg blir så lei meg fordi de kan behandle noen på denne måten, enig med de andre at de måtte bli sikker, men det er da noe som heter samarbeid.

Synes du midt i alt kaoset beholdt hodet klart, og fosøkte så godt du kunne å gjøre ditt, jeg hadde nok ekspoldert å skjelt dem ut.

Men nå i ettertid, har du tenkt å klage dem inne eller noe slikt?

Beundrer din styrke Ayla's mamma, hun er heldig som har en mamma med et sterkt og godt hjerte :P

[Ayla`s mamma]

Dere er så snille, det må jeg bare si.

Jo, vet du, hadde et brev som jeg hadde skrevet, jeg skrev min side, min mor skrev en, og min søster tenkte å skrive en.
Tror vi snakket med en advokat (bare for å finne ut hva som ville skje om vi sendte et slikt.. klagebrev? Og hvor vi isåfall skulle sende det.

Men tiden gikk, og det gjorde så vondt å skulle tenke på det i begynnelsen. Murte meg litt inne her hjemme faktisk.

Så, når jeg endelig hadde snakket ut med helsesøster, ble det bare til at brevet ble glemt...

Egentlig skulle jeg fått sendt det, iallefall slik at det ikke skjer slik igjen! Huff, unner det ikke noen.

Helsesøster kom visst i diskusjon med dem (vet ikke hvem hun pratet med da) og da sa de som så at dette visste de INGENTING om, og noe slikt kunne ANGIVELIG ikke skjedd, ikke hos dem(!)

Så, de får leve i den troen.. argh.. :angry10:

[turvid]

Takk for at du deler! Det var en utrolig sterk historie fra deg. Jeg er enig i det de andre har skrevet.

Jeg har en gang blitt anklaget for noe jeg ikke "hadde gjort", og det er utrolig frustrerende å se at jo mer man nekter jo mindre tror de at du snakker sant. Ikke for at våre historier kan sammenliknes, men jeg forstår litt av det å ikke bli trodd.

På en eller annen måte synes jeg du bør formidle denne opplevelsen til noen. Slikt fortjener ingen å oppleve!

[Alfa]

Nå er oversikten oppdatert: http://barnemix.no/gravid/fodeavdelinger.php

Hvilket sykehus/fødestue har du født på, og hvor fornøyd var du der?

[merete g]

http://www.hsyk.no/category874.html
Mine to gutter er født Helgelands sykehuset,godt fornøyd...selv om jeg hadde to komliserte fødsler,en var født den naturlige veien, og den andre ble forløst med keisersnitt.Kan ikke klage, begge gutten er velskapt og alt gikk bra til slutt,født 1987og1991.

[Lise]

Hammerfest - kjempe misfornøyd

Alta - kjempe fornøyd

[cyberia]

Sykehuset i Vestfold med begge to, og like fornøyd begge ganger. Når jeg tenker meg om var det kanskje litt bedre når det var 2de gang. Men husker egentlig lite fordi det er så lenge siden, bortsett fra at jeg fikk nøyaktig samme rom begge ganger, ble bare forfremmet til vindusplass med nr. 2

[Dirgni]

Stavanger universitetssykehus på begge fødslene.

Kjempe fornøyd med fødeavdeling.

Barsel var helt greit, hverken mer eller mindre.