LYNKURS i TRØNDERSK
FOR UINNVIDDE:
*trøndersodd: Suppe som har kokt så lenge at den har blitt lapskaus.
**Læms: En slags lefse. Egner seg godt som takpapp
***Karsk: 96% sprit, 1% aceton og 3% pyton - blandet med kaffe.
****Trøndere: En folkerase med opprinnelse i Midt-Norge. Rasen er delt opp i
tre undergrupper: Nord-Trøndere, Sør-Trøndere og Reserve-Trøndere.
LEKSJON I
TRØNDERSK SPRÅK
1. l- og n-lyden. Å beherske språket er en absolutt nødvendighet dersom du
skal komme på talfot med de innfødte. Det som først og fremst skiller
trøndersk fra norsk, er tykk l- og n-lyd. Dette kan innøves ved at man sier
"hainn hoinn i bainn" 2-300 ganger etter hverandre, men det enkleste er å
lime tungen fast til gangen ca. 2 cm bak fortennene.
2. "sjø'." Husk at alle setninger (unntatt spørsmål) skal avsluttes med
"sjø'."
(Dette er en forkortelse for "skjønner du.")
Eksempel: "Æ e trønder æ, sjø'!"
"Æ gikk mæ over lainn og sjø, sjø'" etc.
3. Tonefall. Legg konsekvent trykket på den første stavelsen i alle ord. Et
ord som egner seg godt til øving er banan. Uttal BA-nnan 10-12 ganger etter
hverandre og gå så over til litt mer vanskelige ord som kanon (Kannon), gelé
(SJE-lle), podagra (PODD-agra), kupé (KUPP-e) og pupiller (PUPP-illa). Husk
tykk l!
4. Faste uttrykk. Før du begir deg inn i Trønderlag, bør du kjenne til en
del faste uttrykk du kan utveksle med urbefolkningen for å inngi tillit.
Nedenforstående eksempler er tenkt brukt i en situasjon hvor kursdeltageren
begir seg inn i et trøndersk hjem for å komme på talefot med de innfødte: "Æ
e sopinn, sjø'! Hi du læms?" (Jeg er sulten. Har dere lefse?)
"Nei, dæsken sope, æ tar heiller ein karsk, sjø'!" (Nei, forresten, jeg tar
heller noe å drikke.)
"Hainn steik-hakke, kara!" (Du verden, Du milde e.l. (uoversettelig))
"Hainn va da nåkka så inni gampræva stærk, sjø'!" (Den, altså drikken, var
ganske sterk.)
"Hoi! Heill på ein tynn ein te, sjø'!" (La meg få en til.) NB! Vær
oppmerksom på at "tynn" i forbindelse med karsk brukes i betydningen
gjennomsiktig.
LEKSJON II
TRØNDERSK KULTUR OG ATFERDSMØNSTER
1. Medisinske forholdsregler. Å beherske språket er på langt nær nok. Bare
det å innta nasjonaldrikken - karsk - kan være en uoverkommelig oppgave for
utrente amatører- Men dersom du blander 60% med kaustik-soda (eller evt.
Flybensin) i forholdet 1-1, har du et fint surrogat å tørrtrene på før du
reiser.
2. Kroppsdeler. Trønderne er et frilynt folkeferd. Raping og fjerting har
alltid vært sosialt akseptert i Trønderlag, ja, man kan faktisk si det er en
av grunnpilarene i trøndersk kultur. Titt og ofte blir det arrangert stevner
og konkurranser hvor resultatene blir målt med både seismograf og i
decibel-styrke. Du må derfor regne med at dette er noe som vil bli krevd av
deg dersom du skal bli godtatt. Øv derfor så ofte som mulig - hjemme, på
bussen, på jobben, ja, overalt.
3. Gangsett. Det trønderske ganglaget er lett skrevende og vaggende fra side
til side. Derfor bør du øve på dette ved å ha en passe stor kaktus hengende
mellom lårne når du går. Kaktusen skal plasseres innenfor buksene, derfor må
du benytte bukser som har bukseskrittet plassert rett ovenfor knærne. Dette
er imidlertid helt i tråd med trøndersk klestradisjon.
4. Konversasjon. Trønderne elsker å konversere. Husk da å ignorere alle
skjellsord (såsom "Din hæst-snus", "Di fett-kak" etc.) - de er bare et bevis
på at du er akseptert. Når samtalen går i stå, er intet så forløsende som en
god trønderskrøne. Av plasshensyn (trønderskrøner er ofte urimelig lange)
presenterer vi Verdens to korteste trønderskrøner:
1. Æ trudd itj at hainn Olav Trygg va sånn!
2. E d'itj Piaf??
Vi tar likesågodt en til mens vi er i gang:
To smågutter vandrer hjemover fra sin første skoledag. En snill gammel dame
stanser dem og spør dem hvilken klasse de er kommet i. - "Æ e i A, æ,"
svarte den ene. - "Enn du da, gutten min." - "Å, æ e i A æ å." Ellers vil du
sikkert oppdage at trønderskrønene lett kan drøye ut (trøndere har alltid
god tid) og at det kan være vanskelig å fatte poenget når det kommer (er
kommet!) Gjør det derfor til en hovedregel å gapskratte når fortelleren ikke
har sagt noe på 1 minutt. Klask deg samtidig på lårene og slipp en fjert -
da virker det mer hjertelig og tillitsvekkende.
LEKSJON III
TRØNDERSK KOKEKUNST
1. Trøndersodd. Oppskriften på ekte trøndersodd forsøker trønderne å bevare
som en hemmelighet (muligens pga. Helserådet.) Kurslederen mener likevel at
det er grunn til å anta at hovedingrediensen er helpepper. Denne avsløringen
kom etter en tragisk ulykke i forbindelse med et bryllup. Ved senere
granskinger av ulykken kom det for en dag at kokkefrua hadde brukt
hjortehagl istedenfor helpepper i sodden. Dette skulle vise seg å få
tragiske følger. For da brura sent på kvelden skulle opp på hemsen, slapp
hun en fjert - slik som skikken er - med det resultat at brudgommen som gikk
like bak henne ble skutt, og senere døde av skadene.
2. Karsk. Vi må anta at en slik molekylhastighet som er beskrevet ovenfor
ikke ville vært mulig uten karsk som drivgass. (Som kjent: "Det skal mer enn
en kule til for å knekke en trønder.") Selve produksjonsmetoden for spriten
har det ikke lyktes kurslederen å få greie på, men har du først dette
råstoffet er resten enkelt:
1. La en kjele kaffe koke natten over.
2. Legg et kronestykke i en kopp som rommer ca 1/2 liter.
3. Fyll på kaffe til kronestykket er helt dekket. (Dersom kronestykket
flyter, er kaffen for sterk.)
4. Fyll på sprit til kronestykket går i oppløsning.
Ferdig utlært
Du skulle nå ha alle forutsetninger for å bli en ækt' trønder. - slik at du
også kan synge Åge: Æ E TRØNDER, Æ! Å HERREGUD KA TØFF Æ E! Lykke til!
Svar med sitat
Bokmerker (linker)