Var du populær på skolen?

[Tornerose]

Jeg var ikke av de poulære. Men jeg har aldri blitt mobbet. Jeg var nestbest i klassen min karaktermessig av en klasse på 29. Jeg trengte heller ikke slite for de karakterene. Men jeg orka ikke være av dem som bare satt inne for å bli best heller. Det var gutter som viste meg interesser, men jeg turte ikke tulle og herje med guttene den gang, fordi jeg rødmet så fælt. På ungdomsklubben var det jeg og en venninne som alltid danset, og hun hadde også lært å danse swing hos sin bror, så jeg hadde fast dansepartner fra ungdomstiden gjennom både ungdomsklubb og fest på lokalet ettersom vi ble eldre. På ungdomsskolen ble jeg mer utadvent fordi jeg oppdaget at jeg ble mer løssluppen når jeg drakk alkohol på fester, og begynte å røyke for å bli kul ;o)
I gymtimene ble jeg alltid valgt sist da fordi jeg hatet å spille håndball og fotball. Men kanonball og volleyball var dritartig, og der slapp jeg å bli valgt sist bestandig. Hehe...
Jeg lærte aldri å svømme skikkelig, og det har alltid vært en "plett" på mitt rulleblad ;o) Jeg husker så flaut det var. Men heller ikke det ble jeg noengang mobbet for!!
Jeg hadde gode venner, og hadde en fin barne-og ungdomstid!

Nå er det ders tur til å fortelle

[Lise]

Nei trur ikke jeg var det, helt normal egentlig. Husker ikke jeg :)

[aalisa]

nope, var ikke det.. var bare i slekt med de mest populære;)
var bare meg jeg.. var med de kuule.. så med de mindre kule... så med dem jeg hadde lyst til å være med!! Sånn gikk dagene:01:

[Missy]

Meg og mine venninner var i den populære gjengen. Vi flørtet med guttene og fikk endel oppmerksomhet. Men vi var ordentlig overfladiske og teite. Og ikke alltid snill med de mindre populære. Vi mobbet aldri direkte men vi var utspekulerte og var mer sleipe i det skjulte.:04:
I gym var jeg ikke glad i ballspill. Ble ikke valgt først men som regel ikke sist heller. Friidrett og svømming likte jeg.
Men gjennom hele skolen var jeg viljesterk og klarte unngå røyk og alkohol. Men var alltid med på festene alikevel.
Jeg hadde mange venner. Og jeg hadde kjæreste. Men var heller ikke alltid like snill mot noen av guttene som var forelsket i meg. Jeg var veldig overfladisk og gikk bare etter utseendet.:04: Men jeg har endret meg. Og er glad jeg ikke er slik nå lengre.

[syllan]

jeg har heller aldri blitt mobbet.
var med den kule gjengen..(syns vi vertfall..)
hadde en utrolig kjekk ungdomstid med masse venner å mye alkohol..
kan ikke påstå at jeg hadde gode karakterer nei..hehe men det var ikke for at jeg ikke kunne...det var fordi jeg ikke gadd...

vi var altid ute på hekkan...mye kjekkere det enn skole...:06:
ungdoms klubben brukte vi som et skalkeskjul(som den ene klubblederen så fint sa..) vi ble kjørt til klubben av foreldrene våre.. møttes der å så stakk vi av.. til en plass der det alltid var masse ungdommer..(kiosken)

vi syns jo at gjengen vi var med var ultra kule..hehe men når jeg tenker tilbake så må jeg le..hehe vi var jo bare en bøling med loosere..hahahaha

fjorrtisser som trodde vi var dødskule..

[Tornerose]

Hehe, artig å lese hva dere andre skriver.

[cammie]

På barneskolen rula jeg Spesielt en "kommentar" fra en medelev klinger i hodet mitt: "Frøken!!!! Frøøøøøøøøken!!!! Cammie dreper Henrik!!!" :06: Gikk på en pitteliten skole hvor vi på det meste var 29 (eller var det 27) elever totalt. Var vel både snill og usnill alt ettersom, men ikke så ofte direkte ondskapsfull tror jeg...

Ungdomsskolen ble en STOR overgang! Der var vi jo maaaaange i klassen, og jeg var sjenert, rødmet lett og følte ikke for å være så brautende. Hadde en fin vennegjeng i klassen, men var ikke i "populær-gjengen". Begynte på ungdommskolen i min mest synlige Elvis-fan-periode. Så troppet opp med sort olajakke med digert Elvis jakkemerke på ryggen :40: Så begynte jeg å bli opptatt av klær på et litt annet plan. Så da måtte mamma og pappa legge mye penger i at lille mille skulle føle seg okay på skolen (tusen takk til dem for at de gjorde det :27: ). Ble kalt sossen og tenker med gru tilbake på diger mørkeblå (vendbar til knallgrønn) Helly Hansen seilerjakke og cowboyboots

Karakterene må vel kunne kalles gode, uten at det lå den helt store innsatsen bak. På videregående ble jeg vel kanskje sett på som mer "skolelys" siden yndlingsfaget mitt var regnskap. Overrasket stadig noen når de fikk høre at jeg hadde vært på fest eller drukket eller noe sånt i helgen (drakk vel første gang når jeg var rundt 13 tror jeg, men ikke så ofte før jeg ble rundt 16). Også var jeg med i russestyret - de måtte jo ha en økonomisjef

[Fillerya]

På barneskolen var jeg en skygge av min søster. Ikke spesielt lagt merke til av de andre elevene, men ble ertet litt. Heldigvis tok den mest populære gutten meg under sine beskyttende vinger, så da ga "mobbegjengen" seg.

På ungdomskolen rev jeg meg litt mer løs, men hold meg mer sammen med paralellklasse venner, og venner som var eldre enn meg.

Har fått høre fra tidliger medelever, på sånn voksen treff, at jeg var for tøff for dem:21: .
Jeg røyka og holdt meg med ungdommer som var mye eldre:04: .

He he, var ikke akkurat det jeg følte den gang da.

[pippi69]

Jeg var def ikke sammen med de som var såkaldt *populære* faktisk syntes jeg de var mest kvalm..hehe ennå har jeg store problemer når jeg møter enkelte av de jentene igjen, overfladiskhet er vel det som slår meg når man snakker sammen. Enkelte har sikkert endret seg mye siden ungdomstiden, men mine gamle fordommer henger sikkert igjen.

Før vidregående så var jeg og Lise mest sammen med en guttegjeng som var skikkelig gøyale :) søte var de også mot oss. men etter ett år på virdegående så flyttet Lise og jeg begynte å endre meg endel. Resultatet var at jeg var mest sammen med de som skilte seg ut på en eller annen måte, vi spilte teater, laget musikk, sære klær, politisk opptatt..slike ting. klesmessig skilte jeg meg veldig ut og var en type punk, men ikke direkte punk heller. De som møter meg i dag har nok vanskelig å se meg for seg på den måten, fordi jeg er så veldig allmindelig nå :)

jeg var ikke spes populær, men greide meg helt fint og hadde mange gode venner...

Men jeg har fortsatt veldig sansen for mennesker som skiller seg ut på en eller annen måte, mennesker som tenker selvstendig som elsker diskusjoner like mye som jeg selv :)

[merete n]

Vanskelig å helt vite om jeg var populær eller ikke. Jeg var veldig populær i den vennegjengen jeg var med i. Vi var en stor gjeng av både gutter og jenter. Vi syns da vi var kuule, men vet ikke om alle andre mente det!

Jeg ble aldri mobba. Det var en som prøvde seg i 2. klasse. Husker han sa noe slikt:"Stakkars deg hvis du forteller dette til noen". Det første jeg gjorde da jeg kom heim var å fortelle mamma at *** plaga meg på skulevegen.
Mamma ringte læreren, og dagen etter var alt bra igjen. Så det ble med den ene dagen!!! Han lærte seg fort at jeg ikke var til å spøke med...
Jeg har alltid vært av typen som mobber mobbere. Kan ikke fordra at folk skal bli plaga helt uten grunn.

Barne-og ungdomstida mi var veldig fin. Sikkert noen leie episoder også, men kan ikke huske de.

[Dirgni]

På barneskolen var jeg flink på skolen og populær når det kom til å bli valg ut på laget. Jeg var vel av de som ble valgt først. Jeg var aktiv innen mange sjangere og hadde derfor mange venner. Noen hadde jeg i ski miljøet, andre i speideren og enda en gruppe på drill. Men det var liksom ingne kul gjeng på barneskolen. Noen av guttene var vel litt tøffe. Og jeg var vel ikke deres favoritt. Følte meg vel aldri helt in.

På ungdomskolen ble jeg mere utadvendt og kom inn i en kjempe fin vennegjeng. Jeg ble veldig aktiv på håndballen den gangen og derfor hang vi "håndball folka" endel sammen både på skole og fritid. Både gutter jo jenter fra 7 til 9 klasse.
Husker jeg forelsket med veldig i en gutt. Han gikk på veieregående og kjørte bil, Og jeg glemmer aldri den spenningen det var om han sto utenfor skolen etter endt dag i bilen sin eller ei.... Tror nok han kikket på meg ei periode, men det ble liksom bare med det. Jeg var jo venn med lillebroren hans.

På videregående ble vennegjengen litt splittet mye pga av kjæreste krøll. Og baksnakking da sef. Nye kom inn i gjengen og splittet oss med løgner og drit. Det ble aldri det samme igjen. Jeg har fortsatt kontakt med noen få. Det er nok også de jeg helst ikke vil møte.

Det er liksom ei tid på barneskolen der jeg følte at noe var galt og at jeg ikke falt helt inn i miljøet. Men jeg var jo veldig topp når det kom til sport, men det merkelig er at jeg greier ikke helt å sette fingeren på hva det er. Men jeg kom endel i klameri med ei jente, hun sa mye rart om meg for hun ville overta min venninne. Men ikke husker jeg hva det var. Og nå dukker det opp igjen at denne jenta var faktisk den samme som splittet oss litt på videregående med løgner og fjas også. :07:

Men jeg føler jeg har hatt en fin og aktiv barndom/ungdomstid. Venner har jeg alltid hatt men var ikke den kule men heller den snille og litt skøyeraktige.

[merete g]

Det kan jeg ikke skryte på meg,att jeg var mest populær. Var så bejeden :t4: , på oppførselkarakteren stå det,for stille oppførsel :08: Men hadde jo mange venner,men av den rolige sorten...lik med da!Jeg var ikke av dem som var best,men GOD...og det er jo godt :03:
Ble mobbet en gang,da hadde mamma kjøpt meg en lue...jeg kaldte den samelue,den lignet...alle gutta kunne ikke la den luen få være i fred på hodet mitt....:04: ble ikke så lenge den luen ble brukt

[løvemor]

På barneskolen hadde jeg veldig mange venner og var nok populær.
Ba hele klassen til bursdagsselskap unntatt i 6.
Dette var det noen gutter som tok ille opp å begynte å erte meg på våren i 6.
Jeg hadde mye kviser å ble vel mest ertet/mobbet på grunn av det.
Dessuten var jeg ikke gutteintresert så dette hadde nok mye å si.
Spesielt en gutt som aldri ga seg og som påvirket de andre.
Dette var en gutt som begynte i vår klasse i 4 og hadde gått igjennom mye, så de voksne var nok litt slappe mot han.
De andre på barneskolen fikk tilsnakk en eller to ganger å sa aldri noe mer.
Denne gutten fikk med seg noen av de nye på ungdomskolen som plaget meg mye.
Spesielt en fra ei paralell klasse som selv ble mobbet fikk de til å gjøre mye mot meg for da slapp han unna.
Han truet meg ett par ganger med kniv når vi var helt alene i gangen.
En gang slo han meg så hardt i ryggen at jeg fikk varige men...
Han har blitt en "fengselsfugl".

Hang mest med to nye jenter på ungdomskolen og vi ble med i et kristent ungdomslag der vi fikk endel eldre venner.
Ble nok litt ertet på grunn av at vi kalte oss kristne og var med i det ungdomslaget istedenfor fester.
Men vi i ungdomslaget hadde det veldig mye gøy så vi brydde oss ikke så mye om det.

[syllan]

På barneskolen hadde jeg veldig mange venner og var nok populær.
Ba hele klassen til bursdagsselskap unntatt i 6.
Dette var det noen gutter som tok ille opp å begynte å erte meg på våren i 6.
Jeg hadde mye kviser å ble vel mest ertet/mobbet på grunn av det.
Dessuten var jeg ikke gutteintresert så dette hadde nok mye å si.
Spesielt en gutt som aldri ga seg og som påvirket de andre.
Dette var en gutt som begynte i vår klasse i 4 og hadde gått igjennom mye, så de voksne var nok litt slappe mot han.
De andre på barneskolen fikk tilsnakk en eller to ganger å sa aldri noe mer.
Denne gutten fikk med seg noen av de nye på ungdomskolen som plaget meg mye.
Spesielt en fra ei paralell klasse som selv ble mobbet fikk de til å gjøre mye mot meg for da slapp han unna.
Han truet meg ett par ganger med kniv når vi var helt alene i gangen.
En gang slo han meg så hardt i ryggen at jeg fikk varige men...
Han har blitt en "fengselsfugl".

Hang mest med to nye jenter på ungdomskolen og vi ble med i et kristent ungdomslag der vi fikk endel eldre venner.
Ble nok litt ertet på grunn av at vi kalte oss kristne og var med i det ungdomslaget istedenfor fester.
Men vi i ungdomslaget hadde det veldig mye gøy så vi brydde oss ikke så mye om det.

off.. trist å lese sånnt som dette.. er glad jeg aldri har vert med å mobbe noen:):mc8:

[Tornerose]

Han truet meg ett par ganger med kniv når vi var helt alene i gangen.
En gang slo han meg så hardt i ryggen at jeg fikk varige men...
Han har blitt en "fengselsfugl".

Hang mest med to nye jenter på ungdomskolen og vi ble med i et kristent ungdomslag der vi fikk endel eldre venner.

Huff, så ekkelt å bli truet med kniv da. Sa du aldri fra til dine foreldre så de fikk tatt det opp med skolen? Herlighet, noe så grusomt!! Godt du fikk nye venner, at du følte du havnet i et miljø du trivdes i.