Var du populær på skolen?

[puhs]

Absolutt NEI.Ble desverre mobbet fra 1-6 klasse nesten hver eneste dag.
Men på ungdumsskolen var jeg ei helt normal jente med masse venner,men ikke på fritiden.Da var jeg mye alene i Oslo.Men hadde mange venner på "hytta" som vi hadde.Det reddet meg ut av ensomheten.
Unga i Oslo lekte gjerne med meg etter skolen.Men ikke på skolen.Det var pga at jeg ikke var populær.:09:

[syllan]

Absolutt NEI.Ble desverre mobbet fra 1-6 klasse nesten hver eneste dag.
Men på ungdumsskolen var jeg ei helt normal jente med masse venner,men ikke på fritiden.Da var jeg mye alene i Oslo.Men hadde mange venner på "hytta" som vi hadde.Det reddet meg ut av ensomheten.
Unga i Oslo lekte gjerne med meg etter skolen.Men ikke på skolen.Det var pga at jeg ikke var populær.:09:

så fjernt... unger er rare...

[Tornerose]

Absolutt NEI.Ble desverre mobbet fra 1-6 klasse nesten hver eneste dag.
Men på ungdumsskolen var jeg ei helt normal jente med masse venner,men ikke på fritiden.Da var jeg mye alene i Oslo.Men hadde mange venner på "hytta" som vi hadde.Det reddet meg ut av ensomheten.
Unga i Oslo lekte gjerne med meg etter skolen.Men ikke på skolen.Det var pga at jeg ikke var populær.:09:

Fryktelig med all den mobbingen som har foregått og som fremdeles foregår i skolen. Og man ser jo enda at unger velger seg ut venner ut fra kriteriet populær eller ikke. Men tror skolene er litt flinkere nå enn før til å forebygge mobbing? Trist at du hadde en lei skolehverdag, Puhs! :mc8:

[løvemor]

Huff, så ekkelt å bli truet med kniv da. Sa du aldri fra til dine foreldre så de fikk tatt det opp med skolen? Herlighet, noe så grusomt!! Godt du fikk nye venner, at du følte du havnet i et miljø du trivdes i.

Jo foreldrene mine var i kontakt med både lærere og foreldrene til gutten.

[løvemor]

Absolutt NEI.Ble desverre mobbet fra 1-6 klasse nesten hver eneste dag.
Men på ungdumsskolen var jeg ei helt normal jente med masse venner,men ikke på fritiden.Da var jeg mye alene i Oslo.Men hadde mange venner på "hytta" som vi hadde.Det reddet meg ut av ensomheten.
Unga i Oslo lekte gjerne med meg etter skolen.Men ikke på skolen.Det var pga at jeg ikke var populær.:09:

Føler med deg:v3:

[Klara]

På barneskolen var det vel litt så som så. Hadde mange venner og egentlig var vel alle venner med alle klassen. De to jentene som passet inn i den der sterotype "Poppis-jenter" holdt seg vel litt mer for seg selv. For de var liksom de som satte standaren for hva som var kult og in og alt det der - men vi andre var jo i flertall. Så hvorfor de var ansett som populær er jo egentlig litt rart - men de var ganske kostbare da, og var veldig sellektiv på hvem som fikk leke med de. Opplevde å bli ertet jeg også, mest av disse to- men hadde mange nok venner til at det ikke føltes så ille.

På ungdomskolen begynte jeg livet som Kari, og ang venner så betyr det føtter og armer i hver sine leire. Jeg var ikke med i bare en gjeng, men hang med de fleste. De to "poppisjentene" fra barneskolen, var forsatt ansett som like poppe og de ble faktisk mine beste venninner. Så vi tre ble et lite trekløver. Skoleflinke og ganske så skikkelig og ordentlige (i allefall på overflaten ) men jeg hadde tilhold i flere gjenger. Den tøffe gjengen (de som røkte og drakk og hadde kjærester med lappen og bil, i idrettsgjengen og en gjeng som var et par år eldre enn meg og gikk på videregående.

På videregående synes jeg at det igjen jevnet seg ut og de fleste var med i gjengen og vi var en gjeng hvor alle var velkommen.

[puhs]

Føler med deg:v3:

Tusen takk alle sammen.:04:
Jeg bryr meg ikke så mye om det i dag.Men sitter i litt hat til slike unger.
Har lært unga mine det motsatte.Og de er flinke.
Foreldrene mine brydde seg ikke.Eller så fikk de ikke vite det.Vet ikke.
En ting jeg har drømt mange ganger er at "tenk om jeg kunne kommet tilbake i tiden med den personligheta jeg har nå" Da hadde jeg ikke hatt trøbbel.:06: klems til alle goord.:27:

[Nutta]

Nei, det kan jeg ikke si. Jeg hadde i løpet av hele skoletiden 5 gode venninner, men aldri noen av dem samtidig. Av de som jeg ser tilbake på som bestevenninner er det kun to stk, de 3 andre + noen fler var mer kortvarig og/eller bare en del av en klikk som vi var for en periode. Så jeg var heldig, jeg hadde en god venninne hele tiden, men følelelsen av og ikke være en av gjengen var absolutt til stede. Og var en veldig vond følelse. Jeg ble ertet, men jeg sa alltid til meg selv at det var småerting, og jeg tok det ikke til meg. Men det har jo gjort noe med meg som voksen da.:08: