Alt startet vel sånn smått onsdag den 11.10, Jeg og Robin var på en sånn "Bli kjent" kveld med klassen til Robin på kvelden, og sambo skulle hente oss på skolen 19.30, men når klokka ble 19.00 måtte jeg hjem, for da klarte jeg så vidt å gå. Men det ga seg jo på kvelden samme dag,Men på kvelden dagen etter kom det jammen tilbake, men etter at sambo masserte så gikk det kjempe fint, så gikk vi å la oss,så sier jeg bare på tull, "Kanskje får vi Fredag den 13 barn" så lo sambo..han var vel like lei av å vente på gullet han som meg.
Så våknet jeg fredagen den 13 med ekstreme smerter i ryggen, trodde vel bare at det var fordi jeg var blitt så utrolig stor og hadde fløyet opp og ned trappen de siste dagene. Så var det opp å følge Robin på skolen, Og smertene ble verre og verre. Når sambo kom hjem hadde jeg prata med halve familien, bare for å ikke kjenne ryggsmertene. vi skulle egentlig til sverige den dagen, men like før vi skulle dra sa sambo: "Vi skal ikke kjøre på sykehuset da Camilla" Jeg bare nikket iherdig. Så var det ut å lete etter Robin og ringe sykehuset. Jordmora som tok telefonen virket koselig hun, helt til jeg fortalte at jeg kanskje hadde rier, Så sier dama: "Er ikkedet morro da?" Hadde bare lyst til å vri nakken rundt på kjærringa.
Så dro vi til mamma med Robin, og så var det bare å dra på føden. Kommer inn og blir lagt på et undersøkelsesrom, og jordmor titter, og sier:" Håper dere er klar for familieforøkelse i dag eller morgen, for du har 5-6 cm åpning." Jeg ble jo helt gæern, Og når dama spurte om jeg hadde tenkt på no smertestillende saker, så fortalte jeg ho jo om at jeg gjerne ville ha epedural og lystgass, men epeduralen var det forsent med, så jeg fikk bare lystgass. Sambo blir geleidet inn ifølge av ei gammel venninne av søstern min som jeg ikke visste jobba der etter å ha parkert bilen, og da ligger jeg med sånn hjerte og rie monitor ting på magen, og han blekner litt når jeg forteller hva som er på vei.Da er klokka 19.30. får fødestue og tasset litt rundt på sykehuset, blir med sambo ut for å trekke frisk luft, også ber jeg sambo dra hjem å hente bagen min, så får jeg et bad på fødestuen for å roe riene litt, så kommer sambo tilbake med bagen, han hadde også ringt hele verden, og beste kompisen hanser på vei. Sambo takler jo ikke sykehus, så kameraten hans kommer for å holde han med selskap.
Så var det vaktbytte i 22 tiden, og den nye JM vil gjerne sjekke åpningen, så sier hun bat hun vil ta vannet mitt, og idet hun sier det så renner det en niagra foss mellom bena mine. Får da vite at det er missfarga, og fødselen er virkelig i gang, og da var klokka 22.30.
23.24 kom lille gutten vår. han hadde masse missfarga fostervann i lungene, så han blir sendt på Nyfødtintensiven nesten med en gang, jeg får han opp til meg i 5 minutter før barnepleieren lusker ivei med prinsen vår. Sambo fikk være med opp på intensiven mens jeg fikk ut morkaka og ble sjekka om jeg måtte sy, og det slapp jeg heldigvis. Så kom sambo og kompisen hans inn til meg, og da hadde jeg fått vdusja og skifta til rent tøy, og fikk gå ut å få litt frisk luft. så fikk jeg et rom og sambo dro hjem. og sov noen timer før jeg våkna rundt 05.30 og fikk skrevet mld til venninner og besteforeldrene mine og sånn, også gikk jeg på intensiven for å se lillegullet mitt. så ikk jeg gi han flaske og skifte på han. han var jo så liten og vakker der han lå. og samme dagen fikk jeg han ned til meg, og på søndagen fikk vi dra hjem, for lillegutt var frisk og fin, og formen min var topp.
kunne ikke hatt lettere fødsel jeger egentlig klar for en fødsel til jeg nå
Det aller første bildet jeg tok av han. Han var vel nærmere 3 timer der tror jeg.
Svar med sitat
Jannicke 21, Silje 17 og Kenneth 11- barnebarn Emil født januar 09
Opprinnelig lagt inn av Helene_H
Bokmerker (linker)