litt om rasene i undersøkelsen min:D

[syllan]

american bulldog:


Str: Stor
Aktivitetsbehov: Middels
Pelslengde: Korthåret
Behov for pelsstell: Lite
Allergivennlig: Nei
Generell omtale:
Den amerikanske bulldogen stammer fra bulldoggen, som opprinnelig "jobbet" i England som fanget kveg og var gode vakthunder som passet på deres eiers eiendom. Pga. rasens styrke, mot og fortrolighet ble bulldogen brukt i de grusomme oksekampene. Da oksekamper ble ulovlige i England, forsvant også den originale bulldogen fra England, men ble erstattet med en kortere, tettbygd og en mindre spenstig hund som vi nå kjenner som den engelske bulldoggen.

Den originale bulldoggen var fortsatt brukt som vanlig som "jobbehunder", men innvandrere tok med seg sine egne hunder inn til det sørlige Amerika. Små bønder og rancheiere brukte denne rasen til mange oppdrag. Mot slutten av andre verdenskrig var dog nesten denne rasen utdødd. Herr John D. Johnson, en krigsveteran, bestemte seg for å "gjenopplive" denne rasen. Sammen med Alan Scott og mange andre oppdrettere, begynte Johnson å avle opp Amerikansk bulldog hvor fokuset var på å bevare rasens helse og arbeidende evner.

De beste linjene er vanligvis Johnson- og Scott-typene. De to typene skiller seg ut både etter temperamentet og fysisk. Johnson-typen er mer vaktsom og passer på, har mer vaktinnstink enn Scott-typen. De er kort sagt mer beskyttende. Den spenstige Scott-typen var mest, og er mest brukt til å fange ville svin og kveg som streifet omkring i busker så tykke som en mann på en hest ville finne ugjennomtrengelig. Denne type jobb krever ekstremt fysisk tapperhet.

Scott-typen var noe anerledes i muskulaturen og beinene enn Johnson-typen. Med litt mindre Mastiff-lignende hode, slik som Johnson-typen har. Scott-typen ble også brukt i hundekamper i 1970-årene.
Rasestandard:
Hannene skal være 58-68 cm i mankehøyde og veie fra 34-54 kilo. Tispene skal være 53-63 cm i mankehøyden og veie fra 27-49 kilo.

Vekt og høyde bør være tilpasset kroppen.

Hode: Medium i lenge og skal ha en bred skalle med tydelige muskuløse kinn.

Øyne: Medium størrelse. Alle farger tillatt. Blinkhinnen skal ikke være synlig. Svart "strek" foretrekkes hos hvite hunder. Rosa linjer sees på som en feil.

Nese/munn: Medium lengde, kvadratisk og bred, med en kraftig underkjeve. Leppene burde være like. Og hunden skal ha 42-44 tenner.

Nesefarge: Svart eller grått. Hunder med svarte neser, burde ha svarte lepper, noe rosa tillatt. En rosa nese er ikke tillatt, og blir dermed betraktet som en kosmetisk feil.

Ører: Ukuperte her i Norge, men foretrekkes også ukuperte i andre land, med kuperte går helt greit der, men ikke i Norge.

Nakke: Muskuløs, medium i lengden, en smule buet, smal fra skulderene til hodet, med en smule "rynker" tillatt.

Skuldre: Veldig muskuløse med vide, skrå skulderblader, skuldrene er faste så albuen ikke er vinklet ut.

Bryst og rygg: Brystet bør være dypt og bredt uten å være overdrevent bredt så skulderene ikke blir "kastet av". Ryggen bør være av medium lengde, sterk og bred. Feil: Hellende rygg, smal eller lavt bryst.

Bakdeler: Veldig bred og muskuløs og i proposjon med skulderene. Hellende hofter er en veldig seriøs feil.

Ben: Sterke og rette med "tunge" bein. Forbeina burde ikke være for nære, men heller ikke for langt borte fra hverandre. Feil: At albuene går innover eller overdrevet buet. Bakbeina bør være synlig vinkelformet.

Føttene: En moderat størrelse, tærne er på en medium størrelse og de er buet og tette, ikke utspredt.

Hale: Lav, tykk på roten, smal ved et punkt. Halen bør ikke være krøllet over ryggen.

Pels: Kort, tett, stiv hvis du tar på den, ikke lang og dunet.

Farge: Helt hvit, spraglet, eller opptil 90% farget (spettet eller røde lapper, (rød er definert som en skygge av tan, brun eller rød)), med en del av det hvite på hodet.
Andre kommmentarer: Den Amerikanske bulldoggen er en trofast og vaktsom vidunderlig familiehund. Men anbefales ikke til førstegangs hundeeiere.

[syllan]

boerboel:

Str: Stor
Aktivitetsbehov: Middels
Pelslengde: Korthåret
Behov for pelsstell: Lite
Allergivennlig: Nei
Generell omtale:
Boerboelen er en rask, bevegelig og atletisk mastiff, mer som mastiffene fra gammelt av. Ovenfor sin familie er Boerboelen en myk hund. Den er intelligent og lettdressert. Inne er de svært rolige, men utendørs er de aktive og de elsker å leke. Boerboelen holder seg tett til sin familie og er aldri langt unna. Det forekommer sjelden at de stikker av gårde, noe som er svært behagelig når man er ute i skog og mark. Forklaringen på det ligger i at de gamle Sør-Afrikanske Boerne (bøndene) skjøt alle de hundene som viste tendenser til å søke ut i bushen, da de mente at skulle hundene kunne forsvare sin familie måtte de holde seg tett ved.
De tåler varme bedre enn de fleste, men med sin tette pels og tykke hud tåler de kaldt klima mye bedre en man kunne forvente. Boerboelen er en sunn hund, med en normal levetid på 12 til 15 år er den uten sammenlingning den av mastiffene som lever lengst.

Totalt sett kan man si at Boerboelen egner seg godt som familie- og vakthund, og det at den ikke røyter særlig mye er å regne som et stort pluss.
Rasestandard:
Boerboelen er en stor, sterk hund i god balanse og med velutviklet muskulatur med sunne og frie bevegelser.
Boerboelen skal gi et kraftkullt og imponerende inntrykk. Hannene skal være tydelig maskuline og tispene feminine.

Boerboelen er pålitelig, lydig og intelligent, med sterkt vakt instinkt. Den er selvsikker og fryktløs.

Idealhøyden er for hannhunder 66cm. Den kan ha en minimumshøyde på 60 cm og det er ingen maximums høyde, så lenge den er i god balanse.

Idealhøyden for tisper er 61 cm og varierer mellom 55 og 69 cm

[syllan]

cane corso:

Str: Stor
Aktivitetsbehov: Middels
Pelslengde: Korthåret
Behov for pelsstell: Lite
Allergivennlig: Nei
Generell omtale:
Cane corso´en er en svært intelligent og lettlært familiehund. Den er framfor alt svært trofast og elskverdig, og den fungerer også godt sammen med andre hunder og andre dyr. Den er atletisk og smidig, og har total kontroll over bevegelsene sine.

Corso´en er framfor alt en fortreffelig vakthund, men kan med fordel også trenes i spor, rundering og lydighet.
Rasestandard:
CANE CORSO ITALIANO

Cane corso´en kommer opprinnelig fra Italia, og ble brukt som vakthund. Rasen stammer fra de gamle romerske molosserhundene, men fra å tidligere ha vært spredd i hele Italia har rasen de siste århundrene blitt bevart i og rundt regionen Apulien i sørlige deler av Italia.

Rasenavnet kommer fra det latinske ordet "cohors", som betyr "forsvarer eller vokter av gården".

Cane Corso skal være en middelstor til stor hund, robust och kraftig men med viss eleganse. Den skal ha kraftfull muskulatur. Hodet skal være stort och typisk for en moloss. Skallen skall være bred. Pannefuren og stoppen skal være markert.

Skuldrene skal være svært muskuløse. Overarmene skal være sterke. Underarmene skal være rette och svært kraftige. Håndledd og mellomhånd skal være elastiske. Framlabbene skal være som kattepoter. Baklabbene skal ikke være fullt så kompakte som framlabbene. Sterke bakben.

Rasen skal bevege seg med langt steg.

Huden skal være temmelig tykk og ganske stramt tilliggende. Pelsen skal være kort, glansfull og svært tykk med noe underull. Fargen kan være svart, blygrå, skifer, lysgrå, lys fawn(gulaktig), hjorterød och mørk fawn, brindle. Den svarte eller grå masken hos fawnfargede hundar skal ikke strekke seg over øynene.

Mankehøyde: Hannhund: 64-68 cm Tispe: 60-64 cm. Et avvik på +/- 2 cm tolereres

[syllan]

dogo canario:

Str: Stor
Aktivitetsbehov: Lite
Pelslengde: Korthåret
Behov for pelsstell: Lite
Allergivennlig: Nei
Generell omtale:
Dogo Canario er en rase som ble godkjent av FCI den 3 Juni 2001. Spanske entusiaster hadde da i lang tid arbeidet for å øke populasjonen av rasen, som av disse ble kalt Presa Canario. FCI godkjente rasen under rasenavnet Dogo Canario, etter søknad fra den Spanske Kennelklubben og den spanske raseklubben.

De Spanske raseentusiastene var ikke veldig fornøyd med at FCI endret navnet på rasen, samt at de samtidig ekskluderte noen farvekombinasjoner, men aksepterte dette, og var tilfreds med at det siste strået var lagt på plass for godkjenning av rasen. Enkelte oppdrettere på kanariøyene tviholder fortsatt på å kalle rasen for Presa Canario.

Den har sitt utspring på kanariøyene og blir/ble brukt som vokterhund. Den ble første gang nevnt oppdaget da kongen av Mauretania var på ekspedisjon til Canaria, eller Tamaran som øya Gran Canaria den gang het. Tamaran heter også stamfar til de fleste Dogo Canarioer i moderne tid.

Rasen kan dokumenteres helt tilbake til 1500 tallet. Det ble blandet tunge spanske mastifftyper med en gjeterhundrase med navn Perro De Ganado Majorero. Gando Majorero er en shipdogtype fra øya Fuerventura. Disse ble blandet for å gjøre rasen mere atletisk, instinktiv og hurtig.

På gårder, vingårder og fruktlunder, blir den fortsatt brukt som vokterhund. Rasen fungerer ellers utmerket som familiehund og går veldig godt sammen med andre hunder. I familien er den barnas beste lekekamerat.
Rasestandard:
STØRRELSE
Normal vekt: Hanner 50 kg, tisper 40 kg
Normal høyde: Hanner 60-65 cm, tisper 56-61 cm