Hva lurte du på?

[Klara]

Da jeg gikk gravid og da jeg fikk poden husker jeg at jeg hadde massevis av spørsmål til andre som hadde barn. Jeg lurte på alt mellom himmel og jord. Alle tegn og alle småting ble analysert og grubelert over. Husker jeg første natten hjemme ble helt satt ut av at poden fikk skikkelig hikke. Okey .- jeg ble ikke stresset de første 5 minuttene, men da det ikke ga seg etter det så ble jeg alvorlig bekymret :04: :25:.

Husker du hva du gikk og grublet på under graviditeten og i den første småbarnstiden som nynbakt mamma?

[pippi69]

Jeg var evldig spent på hvem det lille mennesket jeg hadde inni meg var

husker jeg var full av spm da jeg fikk vite at jeg skulle føde med keisersnitt, lå på sjukehuset enda en uke før dagen kom. Men siden jeg var alene på føden den uka, så fikk jeg veldig god oppfølging av jordmødre, anestesilege, gynekologen osv :) Så da dagen kom var jeg veldig godt forberedt og trygg.
Første mnd etter fødselen hadde jeg fullstendig ammetåke, men alt gikk på skinner, prinsen spiste og sov, ingen gråt ingenting jeg spekulerte på. Jeg var egentlig veldig trygg i morsrollen, jeg hadde en søster på fem som jeg hadde tatt meg mye av, også alene. En sommer hadde jeg henne tre uker alene bla, så jeg følte at jeg behersket morsrollen godt :)

[pippi69]

Det jeg grublet mest på og var redd for under graviditeten var om jeg kom til å miste igjen. Jeg hadde nemlig hatt tre spontanaborter tidligere

[Missy]

Først lurte jeg på hvorfor det het morgenkvalme når kvalmen varte hele døgnet de første tre månedene. Så lurte jeg på hvordan bevegelsene ville føles. Etter det var det riene jeg lurte på og fødselen. Hvordan kjentes det ut liksom. Grudde meg aldri til føselen. Men var så ufattelig nysjerrig på rier og fødsel. Og spurte masse om det.

Jeg var og svært nysjerrig på snuppa men visste at hun var jente allerede før UL. Det bare føltes sånn.