Jeg skjønner at det er frustrerende for deg og at det følese urettferdig. Men, for meg høres det litt ut som at dere må snakke sammen om praktiske ting og hva som er årsaken til at han ikke ønsker flere. For jeg må si at jeg skjønner han veldig godt, slik du beskriver situasjonen for han. Kanskje kan han se anderledes på det dersom dere finner andre praktiske løsninger?




Svar med sitat



Bokmerker (linker)