Jeg har forsøkt å tenke over hva jeg egentlig gjør. Altså, jeg lager aldri to middager, men det hender seg at jeg tar av mat (ingredienser) til poden før jeg blander sammen når jeg lager gryter eller retter som blandes sammen.
Stort sett tar jeg vel også utgangspunkt i hva vi alle sammen liker, og det er uproblematisk siden vi alle sammen liker veldig mye. Og til slutt så er det sånn at dersom det er noen ingredienser som er i maten som poden ikke liker - så får han lov til å dytte det til siden på tallerken.
Men, jeg hadde ikke akseptert det samme fra gubben. Jeg mener at vi som voksne skal gå foran som gode eksempler og det betyr at vi spiser det vi har på tallerkenen
(så lenge det ikke er noe man blir fysisk dårlig av - og den stakkararen som tørr å innrømme at h*n blir kvalm av maten min..... vel ......


)
Bokmerker (linker)