Se for deg at du er ute å går en tur, har vært å handla eller av en eller annen grunn er ute å går. Så kommer du over en liten 6 åring som sitter å gråter.
Hva gjør du ?
Se for deg at du er ute å går en tur, har vært å handla eller av en eller annen grunn er ute å går. Så kommer du over en liten 6 åring som sitter å gråter.
Hva gjør du ?
Jeg stopper og spør hva det er... hvis jeg ikke ser en annen voksen i nærheten som kan være barnets foreldre ..
Tilbakemelding til dagboken - klikk på banneret
Bloggen min
Babe In Total Control of Herself
Jeg stopper selvsagt og hører om han har det bra, om jeg skal følge vedkommende hjem eller om det er noen han har lyst å ringe til.
![]()
Hvorfor skal jeg tenke før jeg snakker,
når jeg ikke aner hva jeg skal si før jeg har sagt det?
aalisa`s dagbok-klodring
aalisa`s tilbakemeldingstråd for dagbok-klodringa
Stopper og spør hvorfor gråter du, så spørr jeg barnet om det har godt seg bort fra mamma eller pappa.... hva jeg gjør videre,er jo alt etter svaret jeg for fra barnet.
Jeg spør fordi tema ble diskutert ett annet sted, og her er ett innlegg som ble skrevet fordi jeg mener man skal stoppe og spørre om ungene trenger hjelp, eller om man skal ringe noen. Endel var nemlig av den meningen at man bare skulle gå videre, fordi man kunne bli anmeldt om man henvendte seg til ukjente barn. Her er ett svarinnlegg jeg bla fikk.
Du vet rett og slett ikke hva som kommer til å skje dersom du initierer kontakt. Alt du har er en overdreven forestilling om egen evne til å håndtere en situasjon som ikke på noe som helst vis er DITT ansvar. Hvis du vet hvem det er, eller kjenner noen i familien, er det naturligvis en annen sak.
Må si at holdningen overrasket meg endel. Er det virkelig blitt så farlig å hjelpe barn at man risikerer en anmeldelse ? Eller at man blir sett på som en som blander seg i noe en ikke har noe med ?
Personlig ville jeg blitt glad om en ukjent hjalp mitt barn, men jeg ville ha reagert om en ukjent tok barnet mitt med seg - men det er jo ikke det som er pointet her da, om en skal ta barnet med seg eller ikke, men å snakke til å deretter hjelpe barnet er for meg helt selvfølgelig, og jeg håper virkelig at om mine trenger hjelp så får de det.
Ble dette forvirrende tro??
Jeg hater husarbeid. Du rer senger, du vasker opp -
og seks måneder etterpå må du begynne på nytt igjen.
Stian 6, Terese 10, Kristin 15, Malene 19
Å nå kunne jeg selvsagt ikke gå inn å endre på innlegget over. Og jeg irriterer meg grønn fordi jeg overså en feil i setningene som kom da jeg endret på innlegget
![]()
Skjønner hva du mener med at man ikke skal ta ungene med seg. Men noen ganger så er det nødvendig. Jeg kom over en gutt en gang som hadde skadet armen sin stygt. Og jeg kjørte ham til lege med en gang.
Men skulle gjort slik de sa på det andre forumet skulle jeg ringt legevakt eller politi og latt dem ta med ungen. Strengt tatt så burde jeg vel det, men med en unge som hylte og en arm som hang som en knekt vinge, tok jeg han med rett til legen.
Vet sannelig ikke hva jeg hadde gjort, om det kun var meg og barnet så hadde jeg nok å kjørt det til legen, i stede for å måtte brukt mye tid på å vente på ambulanse/politi
Jeg hater husarbeid. Du rer senger, du vasker opp -
og seks måneder etterpå må du begynne på nytt igjen.
Stian 6, Terese 10, Kristin 15, Malene 19
Jepp var min tanke også, i tillegg til at han ønsket å stemple meg som imbesil omtrent![]()
Så vidt jeg vet er det ingen her i landet som har opplevd å bli anmeldt, etter å ha hjulpet ett barn.
Jeg tror mange skaper seg slike "i verste fall" fantasier, og så på sikt blir de en "sannhet".
Tror jeg hadde reagert som deg Pippi, å da prøvd å få kontakt med forledre via tlf. til f.eks politi,mens jeg dro til legevakta. Hvis gutten kunne fortelle hvem de var.
![]()
Hvorfor skal jeg tenke før jeg snakker,
når jeg ikke aner hva jeg skal si før jeg har sagt det?
aalisa`s dagbok-klodring
aalisa`s tilbakemeldingstråd for dagbok-klodringa
Bokmerker (linker)