Gråtende barn, hva gjør du ?

[pippi69]

Det tror ikke jeg heller, enda i alle fall..

Vi har ikke samme rettsystem som i USA. Her i landet så må du betale saksomkostningene, og utgiftene til den du saksøker dersom du ikke når frem. I USA må du ikke det, dermed er det mye enklere å gå til sivilsak mot andre.
De må ha noen enorme utgifter til rettsystemet, så mye tull som skal igjennom det :smile:

Men uansett så lenge vi har det systemet vi har i dag, så slipper man slike tull saksøkinger for å tjene penger på hva som helst. HELDIGVIS Og det er jo slettes ikke alle saksøkningene som ender opp i retten heller, de avvises :) Så jeg tror ikke det er noen stor fare for at man skal få trøbbel med rettsystemet her i landet dersom man hjelper ett barn :)

[Tove]

Syntes bare vi har en tendens til å "etterape" amerika i så mangt. Men det var litt ironisk ment da :ka5:(med litt alvor i )

[aalisa]

Syntes bare vi har en tendens til å "etterape" amerika i så mangt. Men det var litt ironisk ment da :ka5:(med litt alvor i )

Må si meg enig med deg.
Det må være det forbanna fjernsynet som bringer oss all den galskapen

[pippi69]

Syntes bare vi har en tendens til å "etterape" amerika i så mangt. Men det var litt ironisk ment da :ka5:(med litt alvor i )

det var ikke ment som kritikk til det du skrev, men som en forklaring til hvorfor det ikke kan bli som i USA så lenge vi ikke legger om rettssystemet :smile:

[Klara]

Jeg ville også ha stoppet og funnet ut om det var noe jeg kunne bidra med. Det er noe jeg har gjort flere ganger. Har heldigvis aldri vært noe voldsomt galt og ting som det har vært lett å finne ut av de gangene det har skjedd. Men, jeg har hver gang forundret meg over hvor mange voksne som har hastet forbi før jeg selv har nådd frem.

Jeg sier som Lise, jeg hadde satt pris på det om det hadde vært mitt barn.... eller..... jeg hadde satt pris på det om det hadde vært en dame som gjorde det.... Poden fortalte en gang at det var en mann som hadde stoppet. Situasjonen var den den at poden gikk alene hjem fra skolen, og hadde skøytene med seg, han hadde svinset og svanset litt for mye med pose de lå og dermed gikk det hull på posen og ene skøyten hadde "skadet" foten hans litt. Poden gikk da å gråt, litt for at det var vondt og litt for at han syntes hele greie var frustrerende. Mannen stoppet og lurte på hva det var, og hadde tilbydt han å kjøre han hjem. Poden hadde svart pent nei takk, at han ikke fikk lov å sitte på med fremmede - og jeg setter stor pris på at det var det som skjedde. Heldigvis hadde mannen respektert dette og heller hjulpet han med å feste skøytene på sekken slik at han greit fikk de med seg hjem. Men, jeg kjenner at jeg ble litt sånn: av å tenke på at det var en mann som stoppet og ville ha han inn i bilen sin. Jeg tror ikke jeg hadde tenkt det samme om det hadde vært en dame.

Så det kan nok godt være at damer og menn tenker forskjellig på slike situasjoner, for menn vil fort bli uglesett. Men, atter et men, man stopper uansett for å sjekke om man kan hjelpe til på noen måte, om man skal ringe noen for barnet.