Hva vi ønsker å gi barna våre

[pippi69]

Hender jeg sitter og grubler litt i min stille og rolige verden. Så nå i kveld har jeg tenkt endel på hva er det vi ønsker å gi barna våre og hvorfor. Mat, hus trygghet er veldig selvforklarende da dette er primærbehov. Vi vil at våre barn skal vokse opp til å bli ansvarlige voksne som greier å ta vare på seg selv og sine fremtidige barn :)

Men så kom jeg til å tenke på at trygghet var noe jeg savnet veldig i min barndom, og jeg er nesten besatt av at Prinsen skal ha en så trygg og god oppvekst som overhode mulig. Så vi lever veldig rutinert, jeg passer på at det er minst mulig av store omveltninger i livet hans, og at det meste er forutsigbart. Jeg er flink med å forberede ham på endringer som kommer i fremtiden.
En annen ting jeg tror jeg har tatt med meg fra egen barndom er matrielle ting og leker(dette er nok mere ubevisst). At han har playstation,gameboy,Ipod, lego,filmer spill osv. Ting som ikke er så nødvendige å ha. Selv hadde jeg så å si ikke leker, da de små dataspillene kom som donky kong osv fikk jeg aldri det(og jeg hadde såååå lyst på ett:smile:). Ikke fordi vi ikke hadde råd, men fordi mine foreldre rett og slett ikke så behovet.

Er det rett og slett slik at vi på en måte prøver å reparere egen barndom gjennom egne barn ? At det vi selv savnet som barn er noe vi blir veldig fokusert på å gi til våre egne barn ?

En som har kjørlige foreldre blir veldig opptatt av å gi sine barn en kjærlig oppvekst med mye klemming og ros ? Eller har vi hatt det dårlig materialistisk i oppveksten så blir fokus lagt der ?

Bare en tanke som slo meg her jeg sitter i natten

[Tornerose]

Mine foreldre hadde dårlig råd, så jeg fikk aldri så mange leker som jeg ønsket meg. Jeg husket misunnelsen av å komme på besøk hos andre som hadde så mye. Derfor ville jeg aldri ha besøk av venner hjem til meg da jeg var lita. Jeg skjemtes over å ha så lite. Jeg tror nok det er derfor mine barn har alt de har hatt lyst på, selv om behovet ikke har vært så stort. Playstation, Nintendo, masse filmer og litt spill (akkurat her kjøper jeg ikke utenom bursdager og jul), dukker og lego. Jeg syns mange ganger det flyter. Maya har hatt sminkebord, lekekjøkken, dukkehus, vugge, dukkevogner osv. Alt det jeg ville ha, som jeg ikke fikk.

Og jeg opplevde ikke så masse kjærlighet hjemme. At mamma satte seg ned med oss å pratet eller tok meg på fanget. Det var helst min bror som fikk oppleve klemmingen og kosen. Det er 11 mnd mellom oss, og vi er attpåklatter. Hun har 4 jenter og til slutt kom endelig gutten. Jeg syntes det var vondt å oppleve den forskjellen mellom oss. Derfor har jeg vært VELDIG opptatt av at ingen av dem skal føle seg tilsidesatt ovenfor den andre. Jeg tror jeg har lyktes veldig bra, for de er så utrolig glad i hverandre og avhengig. Noen ganger så jeg nesten er redd det kan bli mye. De får høre hver dag at jeg er glad i dem eller elsker dem. At de er verdens snilleste og peneste. De er da også veldig flink å si til meg og pappaen at de er glad i oss og at vi er verdens snilleste.

I går feks, så kjørte jeg ungene til skola, og vi kom akkurat på parkeringsplassen kl 08.30. Jeg ba dem skynde seg til timen. Jeg skjønte ikke hvorfor Gabriel fulgte etter Maya til hennes skolebygning, så jeg ropte at han måtte skynde seg til timen. "Ja, jeg gjør jo det" ropte han tilbake. Jeg stusset over det og spurte han da han kom hjem hvorfor han ikke gikk raskeste vi til sitt klasserom når de var for seint ute. Da svarte han oppgitt: "Jammen mamma, jeg fulgte Maya til hennes klasserom først. Det gjør jeg alltid, og det er det vi er vant til" Jeg ante faktisk ikke at han pleide gjøre det engang. Han er så snill med den søsteren sin.

Vi ble fortalt i forrige uke av Mayas lærer at Maya og Gabriel`s klasse hadde vært på tur sammen. Men at Gabriels klasse gikk tidligere tilbake til skola. Da endte Maya opp i skikkelig sår gråt over at hun savnet Gabriel. Hadde hikstet og sagt til læreren at hun var såååå glad i storebroren sin. Da de kom til skola hadde hun skrevet en lapp og hengt på seg selv: "Jeg savner Gabriel". Og så hadde hun skrevet en lapp og hengt på ryggen. På den stod bokstaven G. Hun pleier ikke ha det slik lenger, for hun har fått seg 3 gode venninner i klassen. Men av og til er det KUN Gabriel som er god nok. Og det samme gjelder for ham. Mange ganger ringer kompiser for å spørre om han vil komme på besøk, og da svarer han at han ikke har tid. Hvis jeg spør hvorfor han ikke kunne tatt seg en tur bort, så svarer han: "Jammen mamma, jeg og Maya har nettopp starta på en kul lek!"

Huff, dette ble langt, men mitt mål har vært at de to skal ha et godt forhold til hverandre. Jeg hadde 5 søsken, og jeg fikk ikke de 3 jeg ville ha. Så for meg har det vært viktig at de to ikke fikk et sånt forhold som jeg og min bror hadde pga misunnelse. Får håpe det varer. Og jeg har også syns det er viktig at ungene skal føle at de er elsket. Men dessverre tror jeg Maya`s selvtillit burde blitt bygd mer opp. Hun er tøff så lenge hun har ham, men er sårbar når hun er alene!

[dragonfly]

Ja hva ønsker jeg for tulla??

Dette har jeg diskutert masse med min faste avtale hver tirsdag....

Ho skal ha en masse av hva jeg manglet som liten...de viktigste tingene er trygghet.. å vite at jeg er her til enhver tid for ho..
Ikke skuffe ho.. ikke gi ho håp og løfter jeg ikke kan holde.. for det å bli skuffet og sviktet sitter så godt i...

Jeg vil gi ho lærdom om livet..forberede ho på at ting ikke alltid går som man planlegger... fylle sekken hennes med masse trygghet, evnen til å stole på seg selv..at ho kan feile.. at det er lov og at man kan reise seg igjen etter et fall.

Hverken ho eller jeg har hatt rommet flust i leker så når vi først skeier ut så blir det satt pris på :)
Nå har jeg lovet ho nintendo DS når skatte pengene kommer... for det har ho ønsket seg lenge...

[dragonfly]

Får helt vondt av Maya som savnet broren sin

[Tove]

Nå hadde jeg en trygg og fin barndom, selv om far min var borte i lenge på sjøen om gangen. Vi hadde forholdsvis god råd, og manglet aldri noe , selv om vi ikke fikk absolutt alt vi ville ha. Ungene mine har nok det meste og sikkert mange som syntes de er bortskjemt... Men Thomas har f.eks tjent egne lommepenger siden han begynte å gå med aviser og reklame som 13 åring. Daniel selger og aviser om søndagen og har spart seg masse penger som han skal bruke på moped. Det jeg syntes er viktig er at ungene blir trygge mennesker som er selvstendig og ikke redd for å gå ut i verden, og det har vi klart ved å gi de ansvar og stole på de, og ikke minst slippe de til. De har aldri vært redde for å være alene hjemme , og de har fått lov til å prøve seg i det de vil. Har sett eksempler på det motsatt i familen, der ungene aldri ble stolt på at de kunne klare seg selv, det har resultert i at flere av ungene utrygge, bl.a en 15 åring som ikke tør være med på klasseturer og slikt uten at en av foreldrene er med. Den yngste er nå 12 år og får knapt være alene hjemme etter skoletid engang. Sannsynligvis syntes de at vi er meget uansvarlig, men de om det

[Lise]

Målet mitt har alltid vært at mine unger skal ha ro, ro og trygghet - de skal ikke måtte frykte plutselige kjeftutbrudd, eller andre ting som kan være skremmende. De skal alltid være trygg på hvordan jeg reagerer når det er noe, og ikke trenge å frykte juling om de sier ting som ikke er så bra til meg. Forholdet mellom meg og jentene, spes de to eldste da siden de er store, har alltid vært basert på tillit.

Mye kos, go ord - de skal vite at jeg er glade i de - og det merker jeg spes på Malene nu, hun sender ofte natta melding til meg om hvor gla hun er i meg, jeg får ofte små gaver, blomster og kort av henne hvor hun forteller det samme. Kristin er mer tenåring og himler stort med øyan når jeg sier jeg er gla i henne, men hun hvisker om ikke anna tilbake gla i dæ å

Terese igjen har fullt opp av trygghet, siden hun er den som er vokst opp med begge sett foreldre, og en pappa som bryr seg om henne - han har jo fungert som pappa til de eldste å selvsagt og koset med de å da de var mindre og forholdet der er meget godt i dag.

Stian får samme oppvekst som Terese,

Hmm dette ble vel egentlig ikke helt rett svart eller?

Jeg var vel en av ungene som alltid hadde det nyeste av det nye innen endel leker, hadde elektroniske spill, viskelær og ørtentusen andre slike små ting, men manglet kanksje mye annet som andre igjen hadde,.

[pippi69]

Så fine svar dere har skrevet :) Det kan virke som om dere også vil gi ungene deres det dere savnet selv i barndommen, akkurat som jeg :) Jeg synes slike tema er spennende. Var veldig hyggelig av dere å være åpne rundt dette