Ny partnere etter en skilsmisse, eller brudd i parforhold.

[pippi69]

Jeg leste i en blogg i dag, at barn lider seg gjennom foreldrenes nye forhold etter skilsmisser. Ikke alle er så heldige å finne en livspartner, etter ett brudd. Og noen barn opplever nok mange slike brudd opp igjennom barndommen.

Hvordan bør vi som foreldre takle slike ting ?
Hva bør vi tenke på ?

Er det så viktig at vi som foreldre skal stråle av lykkelig nyforelskelse ? Noen mener jo at barna kun har det godt dersom foreldrene er lykkelige. Jeg vet ikke helt om det alltid stemmer. Og skal det være på barnas bekostning ?

Samtidig kan man ikke nekte noen finne seg en ny partner etter ett brudd. Og det finnes ingen garantier mot nye brudd, uansett hvor forelsket man er i øyeblikket.
Er det noe vi kan gjøre for å skjerme ungene i slike situasjoner ?

Og er det naturlig at den nye partneren skal være med å oppdra barna på lik linje med foreldrene ?

Hva synes dere damer ? Ordet er fritt :)

[Lise]

Noen taker i full fart. Om den nye partneren ikke "godtar" ungene, bryr seg om de - så ut med h*n. Det er min innstilling. En annen ting er at ungene kanskje skal skjermes litt i starten, en trenger ikke introdusere den nye partneren sånn med engang ovenfor ungene, kan vente til en er sikker på at dette er "liv laga". Her er ikke jeg den rette til å snakke egentlig, da mine fikk møte Sven temmelig kjapt...Vi måtte gjøre det slik siden jeg skulle på kurs, å måtte ha barnevakt, så da ble han kjent med de i full fart

Men jeg har venninner som skifter typer sykelig ofte, og ungene er involvert i de alle sammen, det blir feil synes jeg da.

Ang oppdra ungene på linje med foreldrene, ja hos oss er dette naturlig, Sven er hjemmepappaen deres og har like mye å si ovenfor de som jeg har. Men nu har mine en far som ikke virker hehe, så da ble det en selvfølge at slik ble det hos oss.

[aalisa]

Enig med Lise...

[ntnjen]

Go!!!! LISE!!!

[Gutten]

Godt skrevet Lise, fornuftige ord :)

[Lise]

Nu er det nesten så jeg blir skikkelig stolt her *rødme*

[ntnjen]

kan du det da lise?:ju5:

[Adele5]

enig med deg på den Lise

[Gulloingen]

Har mange tanker ang d her egentlig men vet ikke om jeg klarer å skrive noe fornuftig nå....

Jeg er enig med Lise i det hun skriver...

Mener at begge voksne skal ta ansvar for ungene også oppdragelse kan da umulig skjønne hvordan man skal få til at bare den biologiske foreldren skal oppdra ungen(e) alene
Oddemann oppdrar Victoria på lik linje som som guttene men så har hun ikke noen biologisk far som er der for henne eller

Å når noen treffer en ny partner så kan kan man vente litt før man introduserer h*n for ungene men det der kommer jo litt an på hvor lenge siden man har skilt lag å det da men man trenger ikke å sette seg ned fremfor ungene å vise hvor forelsket de er da

[Juby]

Alt med måte og bruker man litt sunn fornuft, så vil det helst går bra.

Men at barna stadig skal få nye "onkler"/"tanter" å forholde seg til er jeg ikke sikker på om er så bra.

Det finnes vel ikke noe fasitsvar på når man bør introdusere en ny kjæreste, men man behøver jo ikke å involvere barna bestandig og for fort.

[Gulloingen]

Helt enig Juby, det finnes en del som har hatt ganske mange tanter og onkler opp gjennom livet sitt å ja...

Her blir de ikke kalt tante eller onkel før forholdet er ordentlig seriøst

[aalisa]

Når dere sier tanter/onkler.. mener dere da den nye kjæresten til far/mor???

[pippi69]

Nå var jeg og Lise så heldige at vi traff Helten og Sven, ca ett år etter vi var blitt single. Og disse forholdene har holdt nå i nesten ti år. Så vi har sluppet å prøve på nytt og på nytt.

Men nå vet jeg med meg selv, og tror jeg kjenner Lise så godt, at jeg kan si at våre barn hadde sluppet den helt store mengden med nye partnere. Vi begge setter ungene først.
Jeg har venninner som setter seg selv før ungene, og det er direkte fælt å se på hva det kan resultere i. Unger som sliter mye, særlig når de begynner å komme i tenårene.

Jeg kunne forresten aldri fått meg til å be Prinsen kalle Helten for *onkel*, han bruker kun fornavnet på Helten.
Helten er heller ikke med på den daglige oppdragelsen av Prinsen slik Sven til Lise er det.
Prinsen har en far som er pappa, og bare han kan ha den rollen. Helten er en mannlig rollemodell som prinsen forholder seg til som en voksen mann som bor sammen med oss. Men han er ikke noen substitutt for faren hans. Og jeg har hovedansvaret for oppdragelsen hans.
Men det er også pga måten Helten jobber på. Det ville være veldig galt at en mann som ikke er faren, som er tre uker på jobb,og en uke hjemme. Skulle ha rollen som "far i huset", den uka han er hjemme. Men han er en fin rollemodell på alle måter :) Snill, humoristisk og leken :) Og tar ansvar :)

Men jeg er glad jeg traff Helten for ti år siden, og slapp å gå gjennom flere mislykkete forhold først.