når, og hvordan, etter en fødsel..

[mara]

dette burde kanskje vært inne på anonyme, men jeg prøver meg.. ( kan godt flyttes på om det er mer riktig der inne...)

jeg lurer bare på hvordan det vil bli.. måtte jo sy litt, og nå er jeg jo så melkesprengt at om jeg bare tenker melk, så renner det!

har bare merka at selv en liten uskyldig flørtekommentar kan få meg til å reagere negativt... men så må jeg jo liksom bare tulle vekk min reaksjon for jeg vet jo at mannen min ikke prøver seg.. vi har bare hatt den lille flørten i hverdagen tidligere..

det er ikke så lett mellom oss fortiden, men selv det klarer vi å tulle/flørte vekk! -vi har blitt enigom at vi ikke kan gå fra hverandre før vi vet om det er pga. svangerskapet/fødselen eller barselstia

[Annette]

Fornuftig å vente med å gå fra hverandre før man vet grunnen.
Det har lett for å bli litt problemer i forholdet i denne perioden. Det er ihvertfall min erfaring. Det er jo mye som skjer. De vordene mammaene har masse hormoner som går berserk i kroppen,og mange tanker og følelser som kanskje ikke alltid er så lett å forstå for andre. Mannfolka stakkars,vet vel ikke alltid hvordan de skal takle dette. De skal bli pappa,og har sikkert tanker og følelser selv,og de ser at "dama" forandrer seg og vet ikke helt åssen de skal takle det. Det er mange omstillinger for begge,og lett å misforstå hverandre. Også nå som alt er nytt,og dere plutselig har blitt tre. Veldig viktig at dere prater mye med hverandre om hva dere føler. Og mannfolk blir lett"sjalu" og kan føle seg overflødig når dama plutselig har en annen person som de setter foran han.
Og at du er overfølsom og reagerer på "bagatellet" er helt normalt når man akkurat har fått barn. Jeg holdt på sånn i lang tid. :lol:
Trøst deg med at det går over. ;)


Svarte jeg egentlig på det du spurte om nå??? :lol:

[Nutta]

Vi jenter er vel forskjellig uavhengig av om vi har født barn eller ikke. Og at du reagerer som du gjør er like normalt som at jeg etter at førstemann ble født var helt på tuppa etter xxx :green: Men jeg har ikke vært det etter de andre altså. Og mrs sensitiv, det er meg :oops: Men mest når jeg har vært gravid, da skulle det ikke mye til før jeg fløy i taket eller reagerte på en eller annen måte. Så uansett hvordan problemer dere har nå, så ville jeg snudd det andre kinnet til hadde jeg vært mannen din i en god stund fremover. Det kommer sikkert til å forandre seg.

*klem*

[cammie]

Ikke så rart at ting er litt anderledes enn det var før Jakop kom, det er helt normalt tror jeg. Kroppen din har jo vært igjennom en stor påkjenning og forandring pluss at hormonene bobler. Og har det vært snakk om å gå fra hverandre så vent for all del en stund før dere tar det skrittet...

Kevin er 5 måneder om en uke og her er ting ennå ikke helt som det var før. Så altfor mange detaljer skal jeg ikke legge ut om, men vi har blant annet kommet frem til at puppene er BARE Kevin sine - han bør ikke engang se særlig lenge på dem før jeg får litt noja... Og bare det fører jo til at ting og tang blir litt anderledes da. Ellers så har jeg gått fra å være superforelsket i en til å bli det i to... Den minste er jo litt mer hjelpesløs en den største, så da blir det fort vekk han som blir første prioritet. Men vi snakker godt sammen og det er nok viktig

Det går seg nok til ettersom ukene går, og mennene bør ha litt x-tra tålmodighet og forståelse i barselstiden i allefall

[Alfa]

ja, dere må nok ta tida litt til hjelp framover.

[mara]

vi har fått snakket om dette igår, og jeg er sikker på at ting vil ordne seg.. det er bare så rart å tenke på seg selv som elsker, kontra mor :lol:

[Annette]

vi har fått snakket om dette igår, og jeg er sikker på at ting vil ordne seg.. det er bare så rart å tenke på seg selv som elsker, kontra mor :lol:

Husk at hadde du ikke vært elsker,så hadde du heller ikke vært mor. :green:

Mye av dette er det hormonene som gjør,så det går seg nok til etterhvert.
Og det har jo vært en stor påvirkning for kroppen din med graviditet og fødsel,og det tar tid for den også å komme tilbake til "normalen" igjen.
Det er kanskje litt vanskelig å venne seg til at puppene som før kun har vært brukt til seksuelle formål,plutselig er "matskapet" til småtten?? :lol:

[RanJa]

Ja, enhver av mødrene her inne kan nok bekrefte at du ikke er alene om dine tanker og følelser !!!!

Nå er detriktignok leeeeeenge siden jeg fikk førstemann, men noe av det samme her, kommer igjen hver gang.
Men, har man vært igjennom det en gang, så vet man tross alt litt mer hva det går ut på - selvom ingen svangerskap er like...

Ta tiden til hjelp dere !! Husk at dere nå aldri vil bli kun dere to igjen, men at det å være tre faktisk kan være en enda sterkere situasjon !!
Bare tvihold på taket til de mest slitsomme dagene er over. De første ukene, mnd er jo de slitsommeste og.... Til man finner en rutine og finner sine roller i den nye hverdagen.

Det går nok bra skal du se, men prat sammen underveis - det er viktig - ikke gli fra hverandre !

KLEMZ.