Har ei jente som blir 10 år. Og det største ønsket her er mobiltelefon.
Men jeg syns det er alt for tidlig, så jeg har sagt nei.
Hva syns dere?
Er det for tidlig?
Hva er passe alder og la henne få?
Da må jo ukepengene dekke kontantkort og sånn. Men jeg håper vi kan vente en stund med mobil. Ser jo yngre og yngre barn som har det nå om dagen.
Koz SandraDee
Jeg syntes det hørtes ungt ut, har mange av vennene mobil?
Blogg: http://turvid.blogspot.com/
Jeg synes også det er for tidlig, men min lillesøster (nettopp fylt 11 år) har hatt mobiltelefon i et halvt år nå.
Hun er meget flink da synes jeg, hun bruker den "med måte", og det er jo det at når hun skal noe stede, så er det enkelt å kunne ringe henne om det er noe.
;)
For ungt spør du meg. Mobil kan de få i konfirmasjonsgave.
Ole Ronny på 9 har mast om mobiltelefon i over et år nå, ideen fikk han sikkert siden det var noen klassen som fikk.
Jeg har sagt at han får i hvert fall ikke lov før han er 12-13 år, det er absolutt tidlig nok synes jeg. Ikke er det så bra for helsen heller sier de (men det er jo ingenting lenger da) :lol:
Kjæresten min har en datter som fyller 11 år nå i februar. Hun fikk sin første mobil da hun var 8 år, men hun fikk en "gammel" og brukt mobil som hadde vært faren sin før. Dette måtte hun selv sørge for kontantkort til.
Hun har selvsagt mistet den noen ganger (alltså fått nye brukte etterpå). Til jul som var fikk hun sin første egen helt nye mobil, men det var fortsatt en billig type. Denne gangen også med kontantkort, som hun selv må sørge for.
Moren er alene om den daglige omsorgen for dattern, og har dermed en stor fordel av at datteren har telefon hvis hun må ha tak i henne feks når hun selv er på jobb og kanskje blir sittende fast i kø hjem ?
Dette synes jeg er en grei løsning, men jeg vil selv vente hvertfall til de er 9 år før jeg vurderer om jeg synes det er viktig nok. Foreløbig vurderer jeg det som lite nyttig for dem, ettersom jeg studerer hjemme, å er tilgjengelig mesteparten av dagen.
Jeg tror det er noe man må vurdere fra barn til barn, alt ettersom hvor ansvarsfullt barnet er etc.
Hvordan greide barna seg før i tiden? Når mobilen ikke fantes? Fløy de gatelangs mens foreldrene var uvitede om hvor de var?
NEI!
Da ble de lært opp til å ta ansvar, å si fra hvor de gikk. Å de fikk sin første klokke da de begynte på skolen slikat de skulle følge med tiden etter beste evne. Å de lærte seg telefon nummeret hjem, slik at de kunne ringe hvis det var noe.
Er ikke det en bedre måte å oppdra barna på, enn å la de få sin egen mobil?
Her sier både barn og voksne ifra hvor vi går, å når vi forventer å være hjemme. Blir vi forsinket så ringer i hjem å sier ifra.(fra en telefonkiosk)
Jeg mener at det er en falsk trygghet å la barna ha sin egen mobil. Du vet da ikke hvor de er fordi om du får tak i dem. Å jeg tror barna ikke bryr seg så mye om regler/avtaler når de vet at mor/far får alltid tak i dem hvis de vil, uansett hvor de er.
Men dette er jo min mening, å jeg begynner å bli i mindretall om den meningen i den store verden.
Hvis barnet har lært seg til å gi beskjed om hvor det drar, så er det jo bare å dra dit, eller ringe hjem til den vennen der barnet er.
Det er alltid tusen slike for og i mot grunner.
Foreksempel hva når man sitter fast i rushtrafikken, og den blir litt ekstra forsinket, ? Man kan ikke hoppe ut av bilen/t-banen/trikken/bussen og lete etter en telefonkiosk.
Jeg mener at man vet aldri hva som kan skje nå til dags.
Jeg mener derfor man ikke alltid sammenligne før og nå, for det har skjedd en utrolig utvikling i samfunnet siden den tiden.
Det er en del ting man ikke har styring over, særlig i utviklingen i nærhet av eller i byene.
Alt er situasjonsavhengig. Som jeg først sa, synes jeg en må vurdere fra barn til barn, men også selvsagt fra situasjon til situasjon. Alt er relativt.
:)
Jeg er veldig enig med deg i det du skriver Maria. Har mobiltelefon selv som jeg alltid har tilgjengelig, men foreløpig så virker den gode gamle metoden for barna, de er flinke til å si ifra hvor de går. Av og til så kan det jo glippe, men hvis det går for lang tid uten at jeg ser noe til dem så går jeg ut og ser etter dem. Barna mine er ikke så mye "ute", de er ofte hos noen venne og de fleste bor gansek nærme. Ole Ronny blir av og til med noen hjem fra skolen, men da får han alltid låne telefonen for å ringe hjem. Det samme skjer her, når noen er med hjem så sier jeg at de må ringe hjem slik at foreldrene vet hvor de er.
Cyberia: Jeg skjønner også at man ikke kan hoppe av busse, eller gå ut av bilen for å ringe. Men du kan jo ha mobil, slik at du kan ringe enten hjem til dere eller hjem til den vennen som ditt barn er til å si at du blir litt forsinket.
En 8-10 åring får vel ikke løpe fritt rundt i byen eller så langt fra hjemmet sitt. Eller tar jeg helt feil nå? Jeg har bare små barn som jeg vet hvor er til enhver tid jeg.
Nei, jeg greier ikke å se noen fordeler enda av det dere skriver her.
Hadde en diskusjon med Anne Lise om dette på MSN, å da gikk det ganske så hett for seg. :evil: Men vennlig selvfølgelig.
Nei, kom med gode grunner til å la en unge ha mobil, så kanskje jeg gir meg smått om senn.
Jeg tror at dere som foreldre er for svake til å si NEI til kjøpepresset som er blandt barn/foreldre! Sterke beskyldninger, men, men...
Takk for mange flotte svar.
Nei jeg kommer ikke til å gi etter riktig ennå.
Men det er faktisk en del i klassen hennes som allerede har mobil.
Bl.a bestevenninna hennes.
Jeg gir nok etter men grunner som at jeg vil ha lettere tak i henne og fordi alle andre har. Dumt ja. Men kommer ikke til å klare og la henne være utenfor. Men håper å holde igjen et par år til.
Men jeg må bare si at det skjer jo bare mer og mer rundt oss så det er jo en trygghet og. Vi har fått brev fra den aktiviteten hun er med på om at er jente rett før jul ble prøvd dratt inni en bil like ved der. Vi bor et stykke unna skolen og de er jo der på ettermiddagen og går på skøyter. Da er det greit at de får tak i meg hvis det er noe. Og rundt skolen her finnes det ikke en eneste telefonkiosk.
Men bare så det er sagt så er jeg i utgangspunktet imot.
Her i huset har vi med oss mobil på jobb og når jeg reiser ut en tur og de to eldste er hjemme alene. Men her i jula med familieselskaper og sånne ting var mobilene slått av. Trenger jo ikke brukes til enhver anledning.
Koz SandraDee
Jeg tror du må ha missforstått Maria, kanskje jeg har formulert meg feil, for jeg mener heller ikke at barn burde få det så tidlig.
Jeg har enda ikke gitt det til mine barn, (ingen av de har heller spurt om det, den eldste er allerede 8.) Jeg har heller ikke tenkt å gi etter den dagen de kommer å spør, men jeg forstår også de som velger å gi sitt barn en mobil slik som f.eks. datteren til kjærsten min. ( Ikke det at hun bruker den hele tiden heller, faktisk utrolig sjelden. )
Man løper jo ikke akkurat fritt rundt i byen her heller da, forde om man trenger tlf. Nå er det temmelig tett mellom blokker, hus og bygninger særlig som i dette tilfelle er i Oslo. Hvis man da har klassevenninner i annhver blokk så er ikke det så lett.
Jeg tror faktisk de fleste (hvertfall de jeg kjenner, inkl. meg) synes det samme som deg, men det er ikke så lett når barna vil bli "outsideren" hele tiden fordi foreldrene skal fremstå som noe forbilde for alle andre.
Mine barn har jeg også kontroll på hvor er til en hver tid bortsett fra når de er på skolen.
SandraDee: Vi fikk også en slik ekkel beskjed fra skolen rett før jul, fordi det var observert to ganger, forskjellige biler med flere personer i hver bil som hadde forsøkt å lokke til seg barn med godterier osv. Alle barna på skolen ble informert med brev hjem til 1.klassene, og samtaler om det i klassene. Skjønner godt om du vil føle deg sikker jeg, :)
Jeg har selv mobil tlf. men det er fordi jeg liker å ha den med meg hvis jeg må ut en tur, slik at jeg kan komme når jeg trengs. Men jeg skrur alltid av lyden slik at den ikke skal forstyrre andre. Det er ikke alltid jeg svarer eller merker at den ringer engang. Man burde vise hensyn til andre hvis man først har mobil med seg.
En samtale er sjelden så viktig at man ikke kan vente 5 minutter å så ringe opp igjen.
Synes 10 år er for tidlig å få telefon, kontantkort er dyrt og blir fort brukt opp.
Fordelen med mobil er at de kan ringe etter hjelp, nødnummerene, om det skulle være behiv for det. Desverre så hender det at det kan bli et slikt behov. Her var det ei jente som ble trekt inn i en bil, men ble reddet da venninnen hadde telefon og fikk ringt etter hjelp på.
Men ja det finnes masse argumenter for og i mot. Trur dette er noe som hver enkelt må ta opp til vurdering. Vi hadde bestemt oss om at Malene ikke skulle få telefon før hun ble 12 år.
Mens hennes far, ga henne sin gamle, og dermed var det gjort. Han er gnien som få, men denne gangen var han altså gavmild! Meget mot min vilje. Men hun får 1 kort i mnd av oss, og blir hun fri for penger...ja da må hun vente..
Jeg hater husarbeid. Du rer senger, du vasker opp -
og seks måneder etterpå må du begynne på nytt igjen.
Stian 6, Terese 10, Kristin 15, Malene 19
Cyberia: :oops: Jeg ser nå at det virker som hele mitt forige svar går kun på deg. Å det beklager jeg. Meningen var at de bare var de 2 første linjene om å hoppe av bussen.
Når jeg svarer så blir det mer sjenerelle svar, ikke så mye på enkelt personer.
Venner fortsatt ja? ;)
Innleggsregler
Svar med sitat
- Gutt (94) :a4:
Bokmerker (linker)