I Avisa Nordland driver de å skal kåre det fineste ordet (eller noe sånt). Og folk har da sendt inn utrolige mange fine uttrykk som jeg nesten har glemt av. De skriver at folk fra Vesterålen og Lofoten har det mest rikholdige språket. Og sånn snakket mange fra øya jeg kom fra, men jeg har jo måttet lagt bort et sånt språk. Hadde tatt seg ut her sørpå om jeg hadde snakket sånn. Og når man jobber med barn, kan man slettes ikke prate sånn![]()
Vel, her kommer noen av dem som jeg synes var morsomme av de uttrykkene jeg leste i avisa:
Om vær:
-Han tytje førr et ver!
-E trur han tytje e laus!
-No kjæm han mæ `an! eller: -No kjæm han mæ en æling! (et plutselig vindkast, et plutselig regnskyll)
- Dæsken døtte
- din førrbainna slogpung
- e ska ta å snepphjell han oppunn aulokkan (her snakkes det om kastrering langt opp)
- Nu må no ikkje banet vær hestpeis (bestefaren som gir ungen grøt som blir frøst ut av kjeften gang på gang)
- Så da vart no ei tell pesshys? (Bestefar som konstanterer at det ble ei til jente)
- Et hælvetes skaberakkel ( noe tynt, hengslete og lealaust)
- Dæven han røkksalte
"Sett du her å skor skjetthus" - en person som havner i en situasjon han ikke mestrer, og setter seg sporenstreks ned og er helt overgitt med ene handa på kinnet, gjerne støttet til et bord
-Stå ikke der å hæng, din førrbaina sjett-erik! (Lat person)
Nordnorske måle-enheter: Vell du ha en kjæft kaffe? E sku ha hatt en dråppe mælk eller: Har du en skvætt brennvin.
– Kong Håkon var bedt på middag i Bodø en gang like etter krigen. Mens de satt og spiste spurte saltenværingen: "Har du ikkje Dronningen mæ de?" "Nei", svarte kongen. "Da va skjit!".





Svar med sitat



Kevingullet juni-03 


8 og 6 år
Hilsen Alfa 
Bokmerker (linker)