en til?

[mara]

mamma var 47 da hun startet på lærerskolen :winking70 og tok deler av videregående på kveldskole da vi var små.

men så lenge trenger man ikke vente heller da.

[Tove]

Jeg har stort sprang mellom mine tre og syntes det er perfekt..."stor" bil har vi aldri hatt, men det spørs hva du definerer med stor bil, bilene vi har hatt har vært romslige, men ingen syv seter som er så populær nå, er det forresten et must med 2(3) små unger. Ser jo problemet hvis en må ha to store barneseter, da er det kanskje ikke mye plass til tredjemann... Vi har reist med bil til Frankrike med tre unger i baksetet, og Thomas er som dere vet stor...selv om dette er et par år siden., ,men jeg mener en må få unger når en har lyst til , men selvsagt skal en ha økonomi til det og, det koster tross alt å forsørge flere barn, men etterhver som de blir eldre, kommer vel du deg kanskje ut i jobb og.

[Helene_H]

mamma var 47 da hun startet på lærerskolen :winking70 og tok deler av videregående på kveldskole da vi var små.

men så lenge trenger man ikke vente heller da.

Nettopp det jeg mener :winking70

[Tone]

hva mener dere man må se på med tanke på flere barn?

1) økonomi
mye nytt må til , kanskje en ny bil osv

2) plass
*hvor mange barn kan man dele rom? er det luksus at "alle" skal ha sitt eget?
Det kommer vel litt ann på aldersforskjellen...
Her er det 6 år imellom og jeg VET med sikkerhet at Marius hadde blirr gal av å ikke ha "sitt eget krypinn"
*eie eller leie? mine foreldre leide i 17 år, med tre barn etterhvert :)
Det er vel hva man ønsker selv, og hva økonomien vil....
3) begge i fast jobb
*slik at man kan få permisjonspenger?
*akkurat nå, og egentlig i 2,5 år til er jeg jo student og vil dermed få 6000 i 10 måneder etter en evt ny fødsel :winking70

4)søskenkjærlighet/nærhet
jeg er 6 og 8 år yngre enn mine søsken, og ser at de to fortsatt har et helt annet og nærere forhold enn det jeg har til dem..
Mellom meg og Zap er det to år...vi har hatt mye glede av hverandre opp i gjennom vi selv om vi også har sloss som hund og katt ...(nysjerrig lillebror var jo en pest og en plage innimellom :winking70 )

OSV....................

Her ønsket vi egentlig ikke så stort "hopp" mellom ungene, men det er ikke alt man kan styre 100% selv... Tror nok at Marius setter pris på den lille tyrannbroren sin selv om han ikke viser det hele tiden mens Håkon forguder Marius og gjerne vil bli "så stor som Majus fot"


Hvis man skal ta hensyn til "alt" burde man vel stoppe med ett barn, men mitt inntrykk er at det meste ordner seg uansett!
Tror vi er utrolig flinke til å "sulle oss inn i for mange tanker og hvis'er" på forhånd...

[MIO]

Jeg tror det viktigste utganspunkt for å få barn er at man er i stand til å gi dem kjærlighet og omsorg de har krav på. Tror de som har lite penger er i stand til å gi like mye kjærlighet som de med mye penger. spørsmålet er vel heller hvordan man prioriterer og legger til rette for at barna skal få ha en trygg og god utvikling.Og aldersforskjeller og antall barn er vel ikke så viktig da, så lenge man er bevisst på hvordan man møter de ulike barns behov :s23:

[RanJa]

JEg syns at man skal tenke på når man selv VIL ha unger jeg..

Dette var det jeg og syns var punkt nr 1 !! - resten kommer lissom av seg selv... :)

[Tone]

Dette var det jeg og syns var punkt nr 1 !! - resten kommer lissom av seg selv... :)

heeeeelt av seg selv????

[RanJa]

heeeeelt av seg selv????

*fnis*

[dido]

Tror egentlig at det aldri passer 100 prosent å få barn, med tanke på at alt skal klaffe. Barna synes jeg vi skal få når vi vil ha dem, og ta resten som det kommer.

[StineS]

Det eneste som holder oss tilbake nå er at jeg vil være i jobb først så jeg får fødselspenger. Jeg er ferdig på skolen til våren og regner med å få jobb så fort som mulig. Men blir jeg gravid før det- så blir jeg gravid. Men vi forsøker å vente fordi vi vil at jeg skal kunne gå hjemme i ett år uten at vi trenger å bekymre oss for økonomien. Resten synes jeg ikke er så viktig. Vi flytter til en tre roms som kan bygges på, men vi har ingen planer om det de første årene. Det koster masse å bygge på. Så vi får greie oss med to soverom så lenge. Jeg synes det er luksus med hvert sitt rom så lenge barna er små.


Vi kjøpte leilighet da vi var veldig unge. 19 og 24. Så vi eier. Hadde vi skulle kjøpt i dag hadde vi vel ikke hatt sjans. Det er ikke viktig om man eier eller leier, bare man finner en leilighet man har tenkt å bo i noen år. Ei venninne av meg leier. Hun kommer alltid i krangel med husvertene sine og har flytta 4 ganger på ett år med en liten gutt. Og det synes jeg ikke er riktig overfor barna. De trenger å få være i ro mer enn tre måneder om gangen. Vi har lånt på leiligheten å kjøpt oss bil. Den funker i 20 år til så...

For oss er det bare den økonomiske biten som holder oss igjen. Hvis jeg kan unngå det så vil jeg gjerne slippe å telle hver krone. Så kan vi heller bo litt trangt, men ha råd til litt luksus innimellom.

[Tornerose]

Jeg har enda et punkt til på listen som du bør tenke over. Jeg mener å ha lest enkelte steder at du ikke er så fornøyd med mannen bestandig, med tanke på hva det er han stiller opp på osv. og at du er sliten av å være den som alltid skal få ting til å fungere i huset. Vet han er den som lager mat hos dere da. Mitt punkt nr 2 er da: Er dere oppriktig glad i hverandre til å få et barn nr. 2 sammen? Eller krangler dere mye for tiden? Bare noe som slo meg som mye mer viktig enn økonomi, alder mellom ungene, plass eller begge i jobb. Deretter ville jeg selvfølgelig sett på den økonomiske situasjonen, for det er noe som kan slite på et forhold.

[mara]

fornøyd og fornøyd fru Elapela Blom.. jeg har vært påvirket av prevansjon og det gikk ille for seg. jeg ble et skikkelig hespetre, og vet at mannen gjorde så godt han kunne :winking70
og så spør du om

Er dere oppriktig glad i hverandre til å få et barn nr. 2 sammen?

hadde jeg ikke vært oppriktig glad i han hadde jeg vel ikke vært i dette ekteskapet, eller ønsket flere barn med han?!?!

men, det er ikke slik at om dere her inne er enig i at NÅ passer det med et barn til, så hopper jeg til køys altså :smile48:
det er flere ting som må klaffe, og min største skrekk er å jeg blir like kvalm under neste svangerskap, da må jeg uansett vente til dette skoleåret er ferdig..

[Tornerose]

fornøyd og fornøyd fru Elapela Blom..

:lilla: Dere finner nok ut av hva dere vil og hvordan dere skal klare det på en eller annen måte :winking70 Å gi råd til andre om sånne viktige saker som å få barn er uansett nyttesløst. Men du spurte jo, så da tenkte jeg at jeg tilføye dette punktet da, siden jeg vet om mange som får et til barn for å redde ekteskapet, og det synes jeg er så dumt.

[mara]

enig enig elapela!

men her er det ikke noe ekteskapshavari i sikte, men takk for at du tenker på meg :s23: