Skip to main content

Med små barn på jakt

  • Agneta Kolflaath Kajander

Vi fikk vårt første barn i 2005. Allerede første høsten var han med på jakt, bare 6 mnd gammel. Vi var overbevist om at vi skulle kunne fortsette å utføre våre hobbyer bare vi tilpasset dette til det å ha med seg et barn. Med sekken pakket og lillemannen plassert i bæremeis, startet vi ut på en fire timers lang tur. Lillemannen sovnet fort og da var det helt uproblematisk å gå seg en tur så lenge han sov formiddagsluren sin.

Det var surt og kaldt denne høstdagen med lett yr. Så vi valgt å trekke fjellduken over hele bæremeisen slik at han satt i le for vind og regn. Han sov seg gjennom de tre første timene og da han våknet stoppet vi og fyrte stort bål og spiste lunsj før vi returnerte til bilen. Dette ga absolutt mersmak og han var med på flere turer denne høsten. Våre erfaringer fra det å ha så små barn med på slike turer i bæremeis, er at det er utfordrende å holde barna varm på beina. Så etter hvert ble sko byttet ut med flere lag med lester og året etter ble han også utstyrt med skaller på beina. Man må ta hyppige pauser slik at barna får røre litt på seg. Det er kjempeflott for den motoriske utviklingen å få lov til å krype rundt i lyngen og over små tuer.

Etter hvert som han ble større ble turene i meisen ikke så positive da han var en veldig aktiv gutt. Så da gikk vi et stykke i lag der han fikk gå selv så langt han klarte, før han ble plassert i meisen en stund og så satte en av oss ned og fyrte bål og lekte i skogen, mens den andre gikk en tur på jakt i området. Det er viktig å legge lista lavt slik at det blir en hyggelig opplevelse for alle. Og for oss voksne var det også en ny opplevelse det å ha med seg barn på turer og se naturen gjennom et barns øyne. Å lage kongledyr og musehus i lyngen, plukke bær for å lage «bærsuppe» i steikpanna var hyggelige gjøremål.

Etter som ungene blir større kan man også legge inn litt læring om himmelretninger, ta frem kart og vise dem hvor man befinner seg og se på områdene rundt og peke på kartet for å vise fjellformasjoner, høydekvoter, vann og myrdrag. Da våre barn har vært rundt 5 år har de vært ganske drevne på kart og synes det er veldig morsomt å holde på med. Introduksjon av kompass har også hørt med til denne delen. Vi har også latt barna få bruke GPS og brukt trackback funksjonen slik at barna selv har fått finne veien tilbake til bilen. Dette er viktig læring som kan komme til god nytte dersom de en dag skulle få behov for selv å navigere.

Når eldstemann ble rundt 6 år fikk han være med på skogsfugljakt i Sverige. Da var søsteren også født og blitt 2 år gammel. Og begge ungene fikk oppleve å se både røy og tiur. Å benne tyribål på kveldene under stjernehimmelen og lage mat over bålet er kos både for liten og stor. Unger elsker å få føle seg nyttig og inkludert, så de har måttet bidra med vedsanking, vannbæring, foring av hunder og andre tilpassede gjøremål.

Vi har valgt å kjøpe et ganske stort telt (MSR Wind 4), som har vært stort nok til at vi har kunnet ha en reiseseng oppslått inne i teltet. Dette har gjort det enklere med soving for den minste. Vi har også hatt med reiseseng i lavvo. Jeg synes det er bedre å ligge i telt med unger enn i lavvo, da det bli lunere og ikke så mye insekter. Dersom man bruker lavvo med ovn i, er det viktig å gå til anskaffelse av et varmegitter slik at ungen ikke brenner seg dersom han ramler mot ovnen.

Unger elsker å være med på tur og ligge i telt. Det krever ikke så mye ekstra utstyr, men litt ekstra forberedelser. Det er viktig å ha sovelue om høsten og vinteren. Og barn bør ikke ligge ute om vinteren før de er ca 4 år og da bør man ha en skikkelig god sovepose. Dette er ikke lett å oppdrive til små barn, så vi har kjøpt dunpose i damestørrelse og snørt denne sammen med et belte i bunnen for å redusere varmetap. Og så legger vi ungene i en foret fjellduk. Det er også viktig å ha gode lester og ullundertøy. Det finnes utrolig mye bra å få kjøpt av utstyr til små barn, så det er bare å hive seg til å komme seg ut i fjellet.

 

God tur!